June 1st 2010

Beregner flodbølger i Lyngen

LYNGEN: En detaljert kartlegging av fjordbunnen i Lyngen i Troms, skal avsløre hvordan flodbølger etter fjellskred kan ramme land. Det ustabile fjellpartiet Nordnes, 600-800 meter over den vakre fjorden, beveger seg opptil tre centimeter i året.
TRUER: Nordnesfjellet henger tungt over Europaveg 6 og fjorden i Lyngen. Hovedbruddsonen på oversiden utvider seg med tre centimeter i året. (Klikk på bildet for større versjon)
KART: Her er Storfjorden og Lyngen i Troms. Nordnes er merket med rødt. (Klikk på kartet for større versjon)
Forskningsfartøyet Seisma sveiper Lyngenfjorden med seismikk og en avansert, sidesøkende sonar. Meter for meter blir fjordbunnen kartlagt av forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Godt forberedt

På bakgrunn av de detaljerte kartene skal Norges Geotekniske Institutt (NGI) lage en nøyaktig terrengmodell av havbunnen. Her kan de beregne hvordan flodbølger vil bygge seg opp og slå inn over strendene, dersom Nordnesfjellet en dag går i sjøen.

 

 

KARTLEGGER: Satellittnavigering hjelper forsker Oddvar Longva på FF Seisma til å holde seg på nøyaktig kurs når han går kartleggingsprofiler fram og tilbake i fjorden.

- Det er viktig å skaffe seg mest mulig kunnskap om både fjellet og fjordbunnen. Slik kan vi være forberedt dersom det verste skulle skje, sier forsker Oddvar Longva ved NGU. Han er skipper om bord på FF Seisma og har lang erfaring med å kartlegge bunnforholdene i norske fjorder.

 

 

Store flodbølger

Det verste som kan skje her er om flere millioner kubikkmeter fjellmasse en dag raser ned over E6 og havner i fjorden. Den vil skape en flodbølge som rammer kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Til sammen 6.000 mennesker med bygninger, industri

LANDSKAP: Deler av Lyngseidet med Lyngsalpene i bakgrunnen. Nå skal forskere modellere hvordan en flodbølge vil te seg når den bygger seg opp ute på fjorden.

og jordbruk kan i ytterste konsekvens bli rammet.

- Sannsynligheten for at fjellet går i fjorden i nærmeste framtid er ikke så stor, men konsekvensene blir svært store hvis det skjer. Derfor er det stor risiko forbundet med et ustabilt fjellparti, understreker NGU-forsker Terje H. Bargel.

 

 

- Når vi har lært oss hvordan den ustabile fjellkroppen oppfører seg og samtidig har kartlagt terrenget under havoverflaten, blir det mye enklere for kommunene å planlegge

UTSTYR: En interferometrisk sonar på skipssiden av FF Seisma bruker lydbølger til å måle den nøyaktige avstanden til fjordbunnen.
både varsling og evakuering, sier han.

Faren tas på alvor

Terje H. Bargel er leder for skredlaget ved NGU og er svært fornøyd med at myndighetene nå prioriterer arbeidet med store fjellskred:

- Stortinget har gitt oss fem millioner kroner ekstra i år for å undersøke faren for store fjellskred. Ved NGU setter vi et sterkt fokus på store fjellskred med mer enn 100.000 kubikkmeter masse, som kan gå rett i fjordene og sette opp flodbølger. I Troms har vi undersøkt 13 steder som har et potensial for å utvikle store fjellskred. Lyngen er det absolutt viktigste området, fastslår Bargel.

 

 

 

Monterer utstyr

Fjellområdet som er i bevegelse, ligger i den nordlige delen av Nordnes. NGU har ved flere anledninger undersøkt fjellet, både gjennom geologisk kartlegging og

DETALJER: Skjermene om bord på båten fanger opp signalene fra bunnen. Etterpå kan forskerne behandle dataene om til nøyaktige kart.

geofysiske målinger.

Den truende fjellskrenten er fire hundre meter bred, fem hundre meter høy og mellom femti og hundre meter dyp. Nå blir det montert nye overvåkingsinstrumenter på fjellet.

Lasermålere og strekkstag skal overvåke henholdsvis bevegelser i fjellet og utvidelsen av sprekkene. I tillegg blir det installert en værstasjon for å overvåke vind, temperatur og nedbør.