March 18th 2010

Kan spore laks tilbake til rett elv

Sporelementer i fiskeskjell kan i framtida gjøre det mulig å spore vill-laks tilbake til sin barndoms elv, og rømt oppdrettsfisk tilbake til settefiskanlegget.
PÅ NRK: Både Schrødingers Katt på NRK 1 og Verdt å vite i NRK P2 har laget innslag om laksesporingen.

Forskjeller i sammensetning av sporelementer, eller grunnstoff, i skjellene avspeiler berggrunnen i vassdragene og ferskvannet hvor fisken har gått, frem til den utvandret eller ble utsatt i sjømerder.

Samarbeidsprosjekt
- Fisken er dermed naturlig merket fra yngelstadiet, og vi slipper å påføre den fysiske merker eller skader av noe slag, forteller forsker Belinda Flem ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

AVTRYKK: Fiskeskjell ser ut som årringer i et tre. I dette avtrykket er det mulig å lese av "fødselsattesten".

Sammen med kollega Andreas Grimstvedt ved NGU og Vidar Moen i Veterinærmedisinsk Oppdragsenter AS (VESO) har hun utviklet en metodikk for slike analyser.

Rømt oppdrettsfisk
- Vi håper å kunne spore voksen villaks tilbake til vassdraget den kom fra, og også avdekke hvilket anlegg rømt oppdrettsfisk kommer fra, påpeker prosjektleder Vidar Moen i VESO.

Den Nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) krever at det dokumenteres hvilket vassdrag fisken kommer fra når det fiskes på blandede bestander i sjø.

- Når fisk fanges i kilenøter i utløpet av Trondheimsfjorden, tror vi at individene kan spores tilbake til "sitt" lokale vassdrag i fjorden, sier Moen.

Grunnstoffene i vann
For det er grunnstoffene i vannet og berggrunnen hvor laksen vokser opp, som bokstavelig talt setter igjen et geokjemisk spor i fiskeskjellene. Merkene kan leses som fingeravtrykk, og ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å analysere på kvantitative forskjeller av ulike sporelementer - eller grunnstoff - i skjellene.

NGUs forskere bruker en laser til å ta ut små utvalgte prøver av skjellet, som analyseres i et massespektrometerer. Slik kan man ta ut prøver fra akkurat de områder av skjellet som ble dannet da fisken var i elven.

Ved å kjenne fordelingen av grunnstoffer i skjell hos fisk fra ulike vassdrag, kan forskerne "matche" avtrykket mot kjente prøver innsamlet fra fisk fra ulike vassdrag.

Tilsvarende analyser er tidligere dokumentert for fiskens ferdskriver - øresteinen. Analyser av øresteinen krever imidlertid en langt mer omfattende prosess hvor fisken først må avlives og øresteinen taes ut.

Ti grunnstoff, fire elver
- Vi har undersøkt ti grunnstoff i skjell fra voksen laks fra fire steder i landet; vill-laks fra Gaula i Sør-Trøndelag og oppdrettslaks fra Sørfold i Nordland, Mosvik i Nord-Trøndelag og Bremanger i Sogn og Fjordane, forteller Belinda Flem.

Forskerkollega Andreas Grimstvedt sier at resultatet er oppløftende: - Vi kjente til geologien på de fire stedene fisken hadde vokst opp. Skjellene hadde forskjeller i elementsammensetning. Ved hjelp av statistiske metoder kunne vi bygge modeller som skilte de fire gruppene fra hverandre.

Flem mener det også er mulig å skille laks innenfor samme elvesystem: - Det handler bare om på bygge opp en god nok databank og samtidig gå enda mer detaljert til verks i grunnstoffanalysene, sier hun.

- Dersom fisk er hentet fra anlegg med samme ferskvannskilde kan vi ikke skille mellom opphavet i ferskvannsdelen av skjellet. Da er det kanskje en mulighet å kombinere prøver av elementsammensetning i ferskvannsdel og sjødel av skjellet.

Fiskens historie
Vidar Moen mener metoden kan bygges ytterligere ut:

- I prinsippet kan man spore enhver større endring i kvantitativ sammensetning av sporelementer som fisken utsettes for i løpet av sitt liv. Forhøyede aluminiumskonsentrasjoner på grunn av gruvedrift, utslipp til vassdrag eller forsuring som følge av nedbør. Vi forventer derfor at metoden kan bidra til å verifisere deler av fiskens livshistorie, understreker prosjektlederen.

Kontaktpersoner:
Forsker Belinda Flem, NGU,
tlf.: 73 90 43 42,
e-post: belinda.flem@ngu.no
Forsker Andreas Grimstvedt, NGU,
tlf: 73 90 43 66,
e-post: andreas.grimstvedt@ngu.no
Prosjektleder Vidar Moen, VESO AS,
tlf.: 73 58 07 86, mob.: 48 08 30 24,
e-post: vidar.moen@veso.no