April 1st 2009

Norges paleiske landskap

Hvordan kan man si at det meste av det norske landskapet er paleisk, dvs. fra før kvartærtiden, når det har skjedd så mye med landskapet i Norge etter at den paleiske overflate ble dannet (erosjon av is og vann, landheving etc.)?

I Tertiær (eller kanskje før det) var den Kaledoniske fjellkjeden blitt nedslitt til ett "rullende" kupert landskap. Kanskje var relieffen (topografien) 200-500 m. Dette minner om mange landskap i Mellom-Europa i dag. Enkelte kystområder i Norge ligner også på dette landskapet, som for eksempel Fosen her i Trøndelag.
På samme tidspunkt var klimaet, slik Norge da var plassert på kloden, relativt varmt og fuktig. Da får man det vi kaller kjemisk forvitring. Fjellet brytes ned av kjemisk korrosjon fra regnvann og syrer som dannes av for eksempel vegetasjon. Fjellet smuldrer rett og slett opp i de øverste 10 - 50 m. Slikt ble det dannet en "kappe" av forvitringsjord som kanskje var 20-30 m tykk.

Mot midten-slutten av tertiær begynte en heving av Norge, slik at det lett kuperte landskapet løftes opp til ~2000 m over havet. At dette landskapet i dag ikke er helt flatt, skyldes uregelmessig landheving, men det er fremdeles den samme paleiske overflaten.

I takt med hevingen begynte elver å kutte seg ned i fjellet. Hevingen var sannsynligvis så rask att elvene ikke rakk å holde tritt. De kuttet seg bare rett ned og rakk ikke å erodere store flater. Store områder med den gamle, paleiske flaten var altså urørt. Men en god del av den gamle forvitringsjorden kan ha blitt vasket vekk av vann.

Så kommer vi inn i Kvartærtiden med et kaldere klima og nedisninger. Breer eroderer bare der breisen er tykkest. Ved tykk is er nemlig brebevegelsen hurtigst, og breen er smeltet i bunnen. Tynne breer eroderer oftest veldig lite fordi de beveger seg veldig langsomt. 
Breene i Kvartær overtok rett og slett det litt eldre fluviale nettverket som elvene hadde dannet i den oppløftede flaten. Slik fikk vi de store dalene og fjordene i Norge - breer som kutter seg ned i fluviale daler. Dette er en meget selektiv prosess, og fortsatt er det slik at store flater på siden av dalene stort sett er urørt av erosjon. Det har vært snø og is mange ganger oppe på den Paleiske flaten, men det har gjort lite med det store bildet. Litt erosjon har det jo vært, det meste av forvitringsjorden er vekk og man kan se en del spor etter smeltevann. Men det helhetlige landskapet er faktisk omtrent som i Tertiær.