December 8th 2010

Mer is i Russland i siste istid

Den skandinaviske innlandsisen strakte seg mellom 100 og 150 kilometer lenger østover i Russland under siste istid enn tidligere antatt. Det viser nye resultater fra norsk polarårsforskning.

Isutbredelse-RusslandFLYTTET: Tidligere antatt isutbredelse i Nordvest-Russland markert med hvite streker, sammenlignet med ny kartlegging av endemorener, markert med svarte streker. Klikk på bildet for stor versjon.Forskningsresultatene er basert på et omfattende feltarbeid i Nordvest-Russland, støttet av digitale terrengmodeller og analyser av satellittbilder.

- Dette er oppsiktsvekkende og interessante funn, sier forsker Ola Fredin ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Dersom noen for eksempel hadde lagt fram bevis for at innlandsisen hadde en mye større utstrekning sørover i Tyskland enn tidligere kartlagt, hadde det vært en sensasjon, sier forskeren.

Mangelfullt undersøkt

TolokonkaKARTLEGGING: Jakten på istidens avsetninger har skjedd både på bakken, her ved forskerne Eiliv Larsen, Maria Jensen og Astrid Lyså i Tolokonka ved bredden av Dvina, og ved hjelp av digitale terrengmodeller.Ola Fredin har bidratt med feltarbeid på bakken i Russland og har samtidig hatt ansvaret for fjernanalyser av satellittbilder i det NGU-ledede SciencePub-prosjektet i regi av Det internasjonale polaråret.

- I Russland er det fortsatt mulig å oppdage slike grunnleggende nyheter fordi området er så stort og stedvis mangelfullt undersøkt og forstått. Nå må istidsmodellene justeres, fastslår forskeren, som har samarbeidet tett med sine kolleger Eiliv Larsen, Astrid Lyså, Lena Rubensdotter og Aurelien van Welden i dette prosjektet.

Bredemte innsjøer

En eller flere ganger i løpet av siste istid demte den veldige iskappen over Nordvest-Russland opp store innsjøer. En av verdens største den gang var hele 700-800 kilometer lang. Den lå langs 62. breddegrad ved dagens elveløp til Dvina og Vychegda, og dominerte det enorme slettelandet.

Lenge har forskerne forsøkt å finne svar på hva som skjedde da isen trakke seg tilbake, demningene sprakk og det bredemte ferskvannet strømmet nordover og ut i Nordishavet.

Gradvis tapping av vann

- Under siste istids maksimum for cirka 17.000 år siden, var bresjøen i Dvina-Vychengda-området noe mindre enn vi har trodd, rett og slett fordi isen var større. Tappingen av bresjøen skjedde etter alt å dømme gradvis. Det ser vi av terskler i landskapet som smelter fram fra isen når den trekker seg tilbake og slipper ut en del av vannet. Vi ser heller ingen store tappespor, som store canyoner, i vårt analyserte materiale, forteller Ola Fredin.

En rekke NGU-forskere har lang fartstid med feltgeologi i Russland. Derfor har det vært mulig å gjennomføre nye analyser av landformer og løsmasser over et areal på ufattelige seks millioner kvadratkilometer i de nordlige delene av landet.

Nå har forskerne startet arbeidet med å publisere resultatene: - Flere artikler er undervegs, lover Ola Fredin og hans kolleger.

Google-kartSTORT OMRÅDE: Et Google Earth-bilde drapert med data fra NGU som viser kvartærtidens isutbredelse og kartlagte endemorener.