February 22nd 2011

- Viktig å radonkartlegge hele landet

Kinsarvik i Ullensvang ligger på europatoppen i radoneksponering. De ekstreme radonverdiene illustrerer hvor viktig det er å kartlegge radonfare og finne andre ekstremområder, sier forsker Guri Ganerød ved NGU.

Kun en meget begranset del av landet er radonkartlagt.

Radon forårsaker lungekreft og trolig dør om lag 300 personer årlig av lungekreft som følge av radon her til lands. Det er flere enn tallet på omkomne i trafikken. Flere steder i Norge er radonkonsentrasjonen i inne- og uteluft over Statens stråleverns grenseverdier.

Flere ekstremområder

Trolig finnes langt flere ekstremområder for radon i vårt land enn Kinsarvik i Ullensvang, men bygda er spesiell fordi problemet er kjent, med målinger over mange år og forsøk på tiltak.
NGU mener det er viktig med en regional kartlegging for å si noe om omfanget av og kilden til radonproblemer.

Nødvendig med regional kartlegging

- For eksempel er et ekstremt tiltak for Kinsarvik å flytte befolkningen i kommunen, for å komme unna radonproblemene. Men det er liten vits i å flytte folk noen kilometer hvis radonproblemet er like ille der, sier forsker Guri Ganerød ved NGU. - Med en regional kartlegging er det mulig å si noe om den potensielle faren for radon, siden vi kan kartlegge mengden radium i bakken som er kilden til radon.

NGU har laget "aktsomhetskart for radon" og "alunskiferkart" for Østlandsområdet og arbeider jevnt og trutt med å dekke større deler av landet.

- Kostbart og tidkrevende

- Vi vil fortløpende informere om nye kart om radonfare når de er ferdigstilt. Kartlegging av radonfare er imidlertid kostbart og tidkrevende, og det satses ikke nok ressurser til å kunne gjøre dette i et tempo som er i tråd med intensjonene i Regjeringens handlingsplan, sier direktør ved geofaglig avdeling ved NGU, Tom Heldal.

- Det går rett og slett for langsomt. Det som må til for å løse radonproblemet er kort og godt en nasjonal satsing, som i tillegg til intensjoner og planer, inkluderer friske midler, sier Heldal.

Her er Regjeringens radontiltak

I 2009 kom departementene (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet samt Miljødepartementet) ut med en "Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge" med gode intensjoner om å sette fokus på radonproblemet. En koordineringsgruppe med Statens strålevern i spissen har kommet med en "handlingsplan for implementering av regjeringens nasjonale radonstrategi" (2011-2014), hvor kartlegging av fareomfanget og forslag til tiltak for Kinsarvik er spesielt lagt vekt på. Kinsarvik vil også være et nyttig "case" som kan hjelpe oss til å finne lignende ekstremområder andre steder i Norge.

FAKTA

  • Styrings- og implementeringsgruppen for nasjonal radonstrategi:
    Arbeidstilsynet, Bærum kommune, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Oslo kommune, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens bygningstekniske etat og Statens strålevern.
  • Radon (Rn 222) er en gass som dannes ved nedbryting av grunnstoffet uran (U238).
  • Uran er radioaktivt og brytes ned veldig sakte, med en halveringstid på 4 milliarder år.
  • Over lang tid brytes uran ned til blant annet radon. Radon brytes (halveringstid 4 ½ døgn) i sin tur raskt ned til restproduktene vismut, polonium og bly. Det er overgangen fra radon til disse restproduktene som skader lungene våre. Dette skjer ved at det dannes radioaktiv stråling i løpet av nedbrytningsprosessen. Denne strålingen skader vevet i lungene våre og kan gi lungekreft. Radon er en gass mens restproduktene er fast stoff som blir værende i lungene.
  • Uran forekommer naturlig i mange av våre bergarter, som for eksempel alunskifer, granitt og granittiske gneiser.
  • NGU er med på å kartlegge forekomster av uran i berggrunnen og løsmasser, og faren for radon i byggeråstoff som pukk og grus