EKLOGITT

Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt. Enkelte av de rutilførende bergartskropper og -soner er i km-størrelse. Analyser viser at økonomisk interessante titangehalter forekommer (over 5% TiO2) og forekomst-typen vurderes av den grunn som lovende.

Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende. Rutil opptrer som disseminasjon sammen med ilmenitt i granat- og eklogitt- amfibolitt og er et økonomisk sett adskillig mer attraktivt mineral. Det er påvist forekomster av betydelig størrelse, men med forholdsvis lave gjennom- snittsgehalter (2-3% TiO2, hovedsakelig som rutil). Enkelte partier innen disse forekomster inneholder imidlertid rutilgehalter av økonomisk interessant størrelsesorden (minst 4-5% rutil), men de korresponderende forekomststørr- elser og gjennomsnittsgehalter er ukjent. Det gjenstår å foreta en detaljert prøvetaking og vurdering av de mest interessante mineraliseringer.

Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt. De mineralogiske og teksturelle forholdene tyder på at eklogittiseringen startet med en rekrystallisering og erstatning av de grovkornete plaioklas- krystallene, først med epidot og amfibol og senere med granat og pyroksen. Deler av biotittinnholdet i gabbroen har overlevd eklogittiseringen. Bergartene i Dalsfjelletmassivet har relativt høye innhold av Fe, Ti og P. Ved eklogittiseringen omdannes hemoilmenitten i gabbroene til rutil, men de fleste eklogittprøvene har rester av ilmenitt. Dette kan tyde på at eklogitt- iseringen er ufullstendig eller at bergartenes Fe/Ti-forhold er så høyt at silikatmineralene forblir overmettet med Fe, selv i eklogittfacies. En videre kartlegging av de mafiske bergartskompleksene, kombinert med mineralogiske og kjemiske studier, bør gjennomføres for å øke forståelsen av den magmatiske og metamorfe utviklingen, og for å kunne vurdere berg- artenes rutil- og apatittpotensialer.

Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål. Den høye tettheten er gunstig for utnyttelse til ballastmateriale.

Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.

I Førdefjordområdet opptrer en rekke forekomster av relativt rutilrike eklogittbergarter. I 1990 ble det utført ny prøvetaking av to av disse forekomstenee, Furuviknipa i Førde kommune og Engebøfjellet i Naustdal kommune. Begge forekomstene inneholder relativt store partier med i størrelsesorden 3 % rutil. Med utgangspunkt i at det kreves en rutilgehalt på omtrent 5 % over en forekomststørrelse på 10-15 mill. tonn for å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse, vurderes disse forekomster å ikke være drivbare på rutil.

Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster. Rutilgehalten i Husebøforekomsten varierer fra 1 til 5 % med et gjennomsnitts- innhold på 2.13 % rutil. Rutilanrikede deler av forekomsten akn ha opptil i størrelsesorden 3% rutil. ut fra industriselskapers krav om 5 % rutil for at en slik forekomst skal bli økonomisk attraktiv, kan forekomsten ansees som ikke drivbar på rutil. Andre rutilforekomster i området synes å være for små til å ha økonomisk interesse. Visse meta-anortosittiske og eklogittiske bergarter fra andre deler av området har tildels gode egenskaper som pukk og/eller naturstein.

To eklogitter ved Transdalen i Hyllestad, Sogn og Fjordane er kartlagt i målestokk 1:50 000. Prøvemateriale er innsamlet for test av pukkegenskaper. Saging og polering av små blokker er utført med tanke på mulig anvendelse som naturstein. Som pukk tilfredstiller bergarten klasse 2 etter fallprøven og slitasjemotstanden tillater materialet brukt i asfaltdekker på mindre trafikkerte veier. Som blokkstein er det neppe mulig å ta ut større blokk enn omkring 0.5 x 0.5 x 1 m pga. sterk oppsprekking. For moderne flisproduksjon er det min. av hva som økonomisk kan taes ut. Sterk variasjon i homogenitet er også en ulempe, samt at bergarten inneholder endel harde mineraler, noe som vil øke sage- og poleringskostnadene.

Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil. Småforekomster uten økonomisk interesse kan ha høyere gehalter. I Bamble-Arendal regionen er det kun en skapolittomvandlet metagabbro ved Ødegården i Bamble som er stor nok til å kunne ha økonomisk interesse, men gehalten er lav. Et komplekst sett av faktorer har avgjørende betydning for om en rutilforekomst kan tenkes å bli drivbar: forekomststørrelse, rutilgehalt oppredningsegenskaper, rutilkonsentratets kornstørrelse og renhet m.h.p. en rekke elementer, grad av arealkonflikt og eventuelle biprodukter. Flere av de undersøkte forekomster kan ligge på grensen til å kunne utnyttes. Videre undersøkelse bør i første rekke fokuseres på å undersøke den/de forekomster som har slike mineralogiske egenskaper at det er mulig å lage et høyverdig rutilkonsentrat med rimelig god utvinning.