286 results
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger ved Ellenelva nær Lakselvbukt. De 2 profilene ble lagt i kors på et sted hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekom- ster av sand og grus. Beregningene tydet på at det kunne være 10-20 m. tørr sand og grus i området.
Mellom Sandbukt og Oksfjordvatnet ligger en rygg som ser lovende ut med hen- blikk på nyttbar sand og grus. Tvers over denne ryggen ble det målt et seismisk profil for å bidra til å avklare forholdene. Målingene tyder på at det kan være 20-30 m tørr sand og grus i ryggen. Det største beregnede dyp til fjell er ca. 150 meter.
Nord-odal kommune har prioritert fem områder hvor mulighetene for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nord-Odal kommune er en B-kommune. Vurderingene er basert på en dags oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Juptjern - Svarttjern, Knapper, Fjell, Bekkegrenda og Austvatn - Bakkefløyta.
Vikna kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nordaunet, Drag, Setnøya og Borgan; mulig i både løsmasser og fjell, Lødding; mulig i løsmasser, Valaunet/Sundsvågen, Berg, Hunnestad og Tjønnsøya; mulig i fjell. Mange av de eksisterende fjellbrønner har gitt saltvann.
Engerdal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Engerdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
I 1988 gikk NGU til anskaffelse av utstyr for målinger av grunn refleksjonsseismikk på land. Prosjektet "Refleksjonsseismikk på land" ble opprettet med tanke på utvikling av teknikk og kompetanse. Etter 3 år med anvendelse av metoden er prosjektet avsluttet, og rapporten er ment som en sluttrapport. Rapporten beskriver bl.a.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
I dette vedlegget til rapporten: Jordsmonnets motstand mot forsuring i Sogn og Fjordane fylke, er det gitt forklaring til endel definisjoner som er brukt i rapporten. Videre inneholder vedlegget tilsammen 69 kartbilag og 118 tekstbilag. Alle rådatakart, statistiske parametre og analyseresultater er vist i tabeller, diagrammer og analyselister.
I 1983-96 gjennomførte NGU i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune en kartlegging av den geokjemiske fordeling av opptil 40 grunnstoffer i fylket. Hovedhensikten med kartleggingen var å klarlegge mulighetene for funn av mineralske råstoffer. Denne rapporten tar for seg hvordan materialet er forsøkt nyttet i miljø- kjemisk sammenheng.
Tydal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kart og tidligere arbeider. For de prioriterte stedene er det funnet: Tydal sentrum - mulig løsmasser, Stugudal - mulig i løsmasser, Græsli/Hilmo - mulig i fjell, Løvøya - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
Bardu er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Det innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med gode muligheter for større grunnvannsuttak ved Ala og Finnkroken. Særlig randdannelse ved Finnkroken virker gunstig og representerer et alternativ for interkommunal vannforsyning til Bardu og Målselv.
Det er i alt registrert 50 sand- og grusforekomster i Karasjok kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Det totale volumet er anslått til 8 mill kvm. innen 9 viktige forekomster. Særlig er forekomstene ved Ajunnjarga (fnr.15), Jergul (fnr.22) og Harreguolbe (fnr.19) viktige grusforsyninger. Prøvetaking viser at innholdet av sterke bergartskorn i grusfraksjonen er høyt innen de viktigste forekomstene.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
Som led i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs 8 profiler med samlet lengde av 3840 m. Det største dyp til fjell var ca. 50 m, den største mektighet av tørr sand og grus var ca. 10 m.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på flere steder i Repparfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 2100 meter. Tilstedeværelsen av skjulte sjikt skapte ekstra problemer ved beregnings- arbeidet, og en må regne med større usikkerhet enn vanlig i de angitte dyp til fjell.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Hemne kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Hollaelva (mulig i fjell), Svanem-Å (mulig i løsmasse, god i fjell), Hofset (mulig i fjell).
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
I Nelvika på Smøla ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av ca. 600 m. Målingene var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg visse forhåpninger til at man her kanskje kunne påvise drivverdige grusforekomster.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3

Pages