Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

652 results
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i områdene Kolstad, Elda og langs Ferja med tanke på grunnvannsuttak for reserve- vannforsyning til Namdalseid vannverk. Geofysiske undersøkelser i områdene Kolstad og Elda i form av georadarmålinger viser betydelige tykkelser av løs- masser. I Kolstadområdet viser georadarmålingene et tynt lag av drenert sand og grus over finkornige sedimenter av finsand, silt og leire. Løsmassene her er ikke egnet for grunnvannsuttak.
Prøver av jord (C-horisont morene/forvitringsjord) tatt i rutenett 500x1000 m fra |554 lokaliteter i Meråkerfeltet er analysert for innhold av HNO3-løse- lig Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ag, B, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn, og Zr. Prøvetakingen er gjort innen Meråker kommune som er sammenfallende med samtidige helikoptermålinger for EM og radiometri.
Dette er en foreløpig rapport med en grov vurdering av sand- og grusreservene kommunevis i Nord Trøndelag. Arbeidet er dels utført i tråd med retningslinjene i det landsomfattende grusregisteret, dels etter en forenklet modell. Forekomster og massetak er befart, kartlagt og grovt volumberegnet. For hele fylket er det beregnet et volum på ca. 800 mill. m3, hvorav ca. 300 mill. m3 er båndlagt.
Spregning av veiskjæringer langs ny E6 har sansynligvis skadet en brønn med tilsig fra kalksteinsfjell. (se også rapport 80061 II, 22.10.80).
Det er foretatt flyfotostudie og oversiktsbefaring over hele øya Jøa for å lokalisere steder for prøveboringer etter grunnvann i gneisbergarter, og for å påpeke løsmasser som kan være egnet for grunnvannsuttak. Det ble i alt anvist 25 mulige borlokaliteter, og foreslått bedre utnyttelse av den eneste fore- komsten hvor en kan ta vann fra løsmasser (ved Duun). Et prøveprogram på 5 fjellboringer anbefalses.
Spregning av veiskjæringer langs ny E 6 har sansynligvis skadet brønnen hos Helmer Braseth. Brønnen har tilsig fra kalkfjell, og ikke fra løsmasser. (se også rapport 80061 I, 2708.80).
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 18 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 6,2 km og 4 elektriske dybdesonderinger. Undersøkelsen er fordelt på 4 hovedområder: Hafstad-Rannem, Henning, Ogndal og Egge. Undersøkelsen bør sees på i sammenheng med seismiske målinger for samme formål utført i 1981 og -82 (NGU rapport nr. 1876 og 84.130). Langs 12 av profilene ser det ut til at seismisk hastighet i nederste løsmassesjikt er rundt 2000 m/s.
Geonics EM 31 er en enmannsbetjent elektromagnetisk utrustning for direkte måling av undergrunnens elektriske ledningsevne uten å ha kontant med bakken. "Dybderekkevidden" er angitt til 6 m. For å prøve instrumentet og vudere nytten av det ved NGUs løsmassekartlegging ble det innleid i to uker. Rapporten omhandler utprøving på 6 lokaliteter i Steinkjer og Verdal. Målingene viser at profilering med instrumentet går meget raskt.
Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Det er gjort CP og Transient EM-målinger i et ca. 1km2 stort område vest for Gjersvikforekomsten i Røyrvik. Hensikten var å påvise tilleggsmalm i forekomstens nærområde for å forlenge den igangværende gruvedriften.
Rapporten gir en kort oppsummering av fakta omkring Gullbergets to kobberkisforekomster. Malmen består av kobberkis og noe svovelkis i lagganger. Bergarten er kvartsglimmerskifer. Forekomstene omtales å være ubetydelig pga. avsides beliggenhet, fattig malm og liten utstrekning.
Feltene var anvist av statsgeolog dr. Steinar Foslie, og det var stilt som oppgave å undersøke om det i tilslutning til kjente kissoner i feltene skulle ligge forekomster av større utstrekning og mektighet. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. el.magn. induktive målinger (Turam). Utstrekningen av målefeltet ved Hausvik var 900 x 3 200 meter og ved Grønndalsfossen 600 x 1 400 meter. I søndre del av feltet ved Hausvik ble det observert tildels meget sterke indikasjoner.
Undersøkelsen inngår i en serie forsøksmålinger, utført for Statsbevilgninger, med det formål å klarlegge geofysiske metoders anvendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Tidligere er fremlagt resultater av undersøkelser over forekomstene Ertelien, Høgåsen, Råna og Feragen. Som grunnlag for anlegget av forsøksmålingene hadde man bergingeniør Kjell Amdahl's beskrivelse av feltet i hans eksamensarbeide ved NTH 1935.
Oppgaven var å kartlegge utstrekningen av malmdannelsene i Elvervoldskjerpene ssamt å undersøke om det finnes hittil ukjente malmer i skjerpenes nærmeste omgivelser. Det ble også tid til å foreta rekognoserende målinger i et lite område ved Klevvoldgruva ca. 3 km vest for Elvervold Skjerpene. Undersøkelsene foregikk ved kryssringmålinger. I området ved Elvervold- skjerpene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner. Ved Klevold- gruva ble det ikke observert sterkere indikasjoner.
Undersøkelsen hadde dobbelt formål: for det første å fastslå utstrekning av malmdannelsene i de gamle gruber og skjerp samt å påvise eventuelt ukjente malmer i området, for det andre å vinne erfaringer med hensyn på anlegg av eventuelle videre geofysiske undersøkelser i de øvrige deler av Mostadmarka grubefelt. I det undersøkte området ligger følgende gruber og skjerp: Flens- berg grube (Fe), Brandåsen grube (Py,Fe), Næverå grube (Fe), Heimberg grube (Fe). Det ble utført 500 per. el.magn. kond.
Oppgaven var i første rkke å bidra til bedømmelse av malmforrådene ved Skrattås grube. Dernest var det av interesse å få undersøkt Bjørnsås grube og Marken grube og området mellom disse. Bjørnsås gr. og Marken gr. ligger hen- holdsvis 300 meter sydvest og 1 000 meter øst for Skrattås gr. Malmen i Skrattås gr. fører overveiende sinkblende, med noe blyglans, svovel- og kobberkis. Malmens ledningsevne er lav. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) og magnetometriske målinger.
Formålet med undersøkelsene var å få bestemt overdekkets mektighet i 2 områder av betydning for prosjektering av et kraftverk ved Aunfossen. Område 1: Damaksen på høyre bredd av Namsen. Område 2: Vestre bredd av Namsen ved Breifossen, hvor den prosjekterte avløpstunnelen bøyer av. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. Overdekkets mektighet varierer fra 0 til 15 meter.
Som ledd i planleggingen av ny fløtningsdam i Storevann skulle overdekkets mektighet fastlegges i det aktuelle område i nærheten av den gamle dam. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammenes kvalitet var ujevn, gjennomgående under middels. Det ble funnet mektigheter fra 0 til ca. 7 meter.
For en prosjektert ny bru ved Strømmen skulle fjellets overflate fastlegges ved landkar og pillarer. Det ble utført refraksjonsmålinger på vanlig måte og funnet dyp til fjell på maks. 50 meter. Rapport 169 Foreløpig rapport betraktes som endelig.
Oppdragsgiver ønsket å få utført undersøkelser med utgangspunkt i nylig på- trufne malmdannelser i høydedragene Korsklumpen og Løvsjøklumpen vest og nord- vest for Løvsjøligårdene i Nordli. Undersøkelsene skulle foretas som rekog- noseringer ved kryssringmålinger. Alle innsjøer og vann var islagte i den tiden målingene pågikk. I det undersøkte område - som har en utstrekning på ca. 20 km2 - ble det på- vist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne.
Oppgaven var å bestemme løsmassenes mektighet langs avløpstunnelen fra Aunfoss kraftanlegg. Det ble foretatt seismiske refraksjonsmålinger og resultat er gjengitt som profiler. Supplerende målinger er angitt i egen rapport:199 tillegg I.
Det finnes ingen rapport i NGU's arkiv. Resultatene av målingene ble meddelt oppdragsgiver kun i form av grunnprofiler. Disse tegningene, i et antall av 3, ligger i NGU's kartarkiv. Oppgaven gikk ut på å undersøke en trase` for en prosjektert vanntunnel. I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste nøyaktig hvor undersøkelsene har foregått, men er kommet til at det er målt langs en ca.
Formålet var å bestemme løsmassenes mektighet langs en planlagt avløpstunnel for Tunnsjødal Kraftverk. Det ble utført seismisk refraksjonsmåling langs 3 parallelle linjer langs traceens forløp og på 8 tverrprofiler. Resultatene er gjengitt som profiler. Endel supplerende måling ble utført i 1959 og er beskrevet i rapport 242.
Som en fortsettelse på arbeidet rapportert i G.M. 199 ble det foretatt ytter- ligere seismiske målinger. (Tillegg til rapport 199.)
Overdekkemektigheten skulle undersøkes i et område nedenfor Funnsjøen der det skal plasseres påhugg for den prosjekterte tunnel som evt. skal erstatte nåværende trerør. Hele tunneltraseen er tidligere undersøkt ved seismiske målinger, GM oppdrag nr. 191 (1956). Det foreligger ingen rapport fra disse målingene - kun rapportskisser (grunnprofiler). Hensikten med supplerende målinger var om mulig å finne et gunstigere sted for påhugget av tunnelen. Resultatene av målingene er vist i 5 grunprofiler.
Som ledd i forberedelse til driftsplanlegging ønsket oppdragsgiver å få utført geofysiske målinger over og omkring Gjersvikforekomsten. Forekomsten ble funnet i 1909 og er senere undersøkt ved diamantboringer og stolldrifter slik at den nå er relativt godt kjent, dog ikke tilstrekkelig for den endelige planlegging av drift. Forekomsten opptrer i grønnsten, har form av en mulde av størrelse 200x500 meter og ligger grunt. Det ble utført 500 per. el.magn. kond.
Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk arbeider med planer for en større kraftutbygging i Øvre Namsen. I forbindelse med disse planene ble Geofysisk Malmleting engasjert til å utføre seismiske målinger med sikte på å fastlegge overdekkets mektighet på en rekke steder. 1. Tunnelutslag Namsvatn 33 4313 72047, 2. Tunnelutslag Vekteren, alternativ øst 4314 72021, 3. Tunnelutslag Vekteren, alternativ vest 4297 72020, 4. Vekterlisundet, terskel 4318 71996, 5. Vekteren, kanal 4318 71978, 6.
Som ledd i prosjekteringen av et større industrianlegg på Verdalsøra fikk GM i oppdrag å utføre seismiske dybdebestemmelser i området. Det skulle måles langs 2 profiler på henholdsvis 700 og 1300 meter. Oppdragsgiver foretrakk en reduksjon i kravet til nøyaktighet når man herved kunne redusere prisen. Dette forhold hadde sammenheng med kjennskapet til resultatet av allerede utførte boringer. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Formålet med boringene var å kontrollere resultatene fra seismiske målinger og undersøke fjellets kvalitet. Ved Vektaren ble boret 23 meter jord og 66,85 meter fjell fordelt på 3 hull. Ved Tunnsjøelv ble det utført supplerende boringer, jfr. rapport 240/1. I ettertid har det vært vanskelig å finne ut hvor boringene har foregått. Det vises til rapporter over de seismiske målinger, GM Rapport nr. 212 og nr. 238.
Boringenes formål var å kontrollere seismiske målinger og påvise eventuelle sprekker i fjell på stedene: Tunnsjødal Kraftstasjon, Bekkadal, Tunnsjøelv og Tunnsjø Kraftstasjon. I alt ble det boret 348,20 meter i fjell og 93,5 meter i løsmasser. GM Rapport 240/1 har et supplement innbundet i eget hefte som omtaler et senere borhull i Tunnsjø Kraftstasjon. Dette hull er 80,90 meter langt. I ettertid har det ikke vært mulig å finne ut nøyaktig hvor det er boret.
Forekomsten ligger i grenseområdet mellom en overliggende gabbro og en under- liggende grønnsten. Malmen er undersøkt ved en mindre skjæring etter strøket og et lite tverrslag mot hengsiden. I skjæringen står en ren magnetkis med betydelig nikkelinnhold. Malmens ledningsevne er høy. Hensikten med målingene var å kartlegge utstrekningen av malmen som er av- dekket i skjæringen. Det ble utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) ut fra ett kabelanlegg.
Som et supplement til tidligere grunnundersøkelser (GM rapport 212) ble det foretatt seismiske refraksjonsmålinger. Resultatene er gjengitt som profiler.
Det var stilt som oppgave å foreta rekognoserende målinger langs traseen for den prosjekterte kraftledning mellom Skorovas og Gjersvik. I dette område ligger Hausvikfeltet og Homofeltet med en rekke skjerp. Hausvikfeltet ble undersøkt også i 1943, GM rapport nr. 38. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført vanlige Turammålinger ut fra 8 kabelanlegg. Det ble rekognosert et ca. 30 km langt felt i en bredde av 1 000 - 1 200 meter. Arealet av feltet er ca. 35 km2.
I 1958 ble det foretatt orienterende elektromagnetiske målinger over og om- kring forekomsten, GM Rapport nr. 232 B. Samtidig ble det også gjort forsøk med magnetiske målinger som viste at forekomsten gir anomalier. Det ble derfor besluttet å foreta videre magnetiske målinger i feltet. Alle profiler som var målt elektromagnetisk ble målt magnetisk. Målingene dekker et areal på 1,2 km2 I likhet med de elektromagnetiske målinger tyder de magnetiske målinger på at nikkelforekomsten er meget liten.
Undersøkelsene ble utført i forbindelse med pågående diamantboringer på forekomsten, jfr. GM Rapport nr. 300 A.

Pages