Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

50 results
Trykt i farger. Beskrivelse i NGU-rapport 91.260
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Chemical analyses of main, minor and trace elements have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area. The study is aimed at identification of differences between black shales from different localities by using main and trace element concentrations in whole rock for "fingerprinting".
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over Krokskogen, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to be used with geological datao to help determine the best route for tunneling from Sandvika to Hønefoss. Approximately 900 line-kilometers of radiometric, magnetometric and electromagnetic data were acquired, coverinbg an area of approximately 180 sq km. The average flying height was 80 m.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Extra thin sections have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Målingen ble gjort i flere omganger. Målt areal 9628 km2. Profilavstand 0,5 km. Samlet profillengde 19.256 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1963 og 1964. Jfr. oppdrag 800. Prosjektleder H. Håbrekke. .
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres langs mesteparten av tunneltraseen Asker - Lier. Hensikten var å fastlegge lydbølgenes forplantningshastighet langs traseen for derved å kunne trekke slutninger om fjellets kvalitet. Bestemmelse av løsmassenes mektighet var av sekundær interesse. Som forsøk på å skille mellom overflatesprekker og mer dyptgående sprekker i fjellet ble traseen målt først med 5 m. avstand mellom seismometrene og etterpå med 20 m. avstand mellom seismometrene.
Koordinatene angir endene av jernbanetunnelen. Oppdraget gikk ut på å bore 2 hull for å undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved tunneltraseen Asker-Lier. Det ble boret ett hull ved Fuglemyr og ett hull ved Kjøsmyr. Det første var 199,80 meter langt, det andre 153.30 meter. Foruten tabeller over hullavvik og skiftrapporter er rapporten vedlagt kjernebeskrivelser. Teknisk/intern rapport i eget hefte ligger i arkivet sammen med foreliggende rapport.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
28 samples of groundwater from bedrock boreholes in three distinct Norwegian geological provinces have been taken and analysed for content of 222Rn, U and Th, together with a wide variety of minor and major species. Results are documented in NGU reports 93.121 and 93.126. This resport documents the locations and further details of the sampling points.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Region Sør utført geologiske og geofysiske undersøkelser i området mellom Sandvika og Hønefoss. Rapporten gjør kort rede for bakgrunnen for prosjektet og beskriver hvilke undersøkelser som er gjennomført. Det gis en kortfattet beskrivelse av det undersøkte områdets bergarter og geologiske historie. Deretter omtales viktige strukturgeologiske trekk ved de kambrosilurske og permiske bergartene med vekt på forkastninger, sprekker og knusningssoner.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over part of Nordmarka, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. Approximately 3260 line-kilometers of VLF, radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired, covering an area of approximately 650 sq km, mostly over the area covered by NGUs Oppkuven mapsheet.

Pages