10 results
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Frie emneord: Friksjon ; Asfalt ; Poleringsverdi (PSV) ; Slitasje ; Steinmateriale Delprosjekt 3 i prosjektet Steinkvalitet og sporutvikling (SIV) ble utvidet til også å omhandle friksjon på vegdekker. NGU har bistått med å analysere poleringsegenskapene til grovtilslaget som er benyttet i 12 ulike asfaltresepter som er lagt på 5 forskjellige forsøksstrekninger, henholdsvis langs E18 i Vestfold , Rv.206 og Rv.20 i Hedmark, E6-Klett i Sør-Trøndelag og Rv.80-Fauske i Nordland.
Den kvartærgeologiske kartleggingen av kartblad Vinjeøra ble foretatt i 1995 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort av NGU. Beskrivelsen gir en kort omtale av geologiske hendelser i kvartærtiden og prinsippene for kvartærgeologsk kartlegging, blant annet med hensyn til løsmassinndeling, mektighet og lagfølge, kornstørrelse og overflateformer. Den gir en meget kort omtale av berggrunnsgeologi og landskapsformer.
Forkortet: Svevestøv har siden slutten av 1980tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim.
NGU har undersøkt mulig avrenning av tungmetaller og PAH-forbindelser fra snødeponien i Ilabekken. Det ble innsamlet og utført kjemiske analyser på 37 vannprøver, 3 jordprøver og 15 sedimentprøver. Alle prøver ble analysert for innholdet av uorganiske forbindelser og i 1 jordprøve og 9 sedimentprøver ble innholdet av 16 PAH-forbindelser bestemt. Innholdet av PAH-forbindelser er lavt.
Frie emneord: Urban geology ; Subsidence ; Interferometry Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Forkortet: Grus- og pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Sør-Trøndelag for 2002 viser at det ble tatt ut ca. 1.2 millioner tonn sand og grus, og produsert 1,7 millioner tonn pukk (knust fjell). Melhus hadde det største uttaket av sand og grus, og stod for over halvparten av fylkets totale uttak. Andre kommuner med betydelige uttak av sand og grus var Oppdal, Klæbu, Snillfjord, Røros og Trondheim med uttak i størrelsesorden 50.00 -150.000 tonn.
Klebersteinsforekomsten ved Solem i Budalen er kartlagt og testet med hensyn til blokk-kvalitet for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). NDR tok ut noe stein fra et brudd i den sydlige del av forekomsten på slutten av 1800-tallet. Steinen var kjent for sien gode egenskaper som ornamentstein. Begrenset kjerneboring i 2000 ble fulgt opp emd geologisk kartlegging og geofysiske målinger (magnetometri) i 2002, og supplerende målinger ble gjort i2003.
NGU gjennomfører i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.