64 results
Plotteversjon 2005
Plotteversjon 2005
Plotteversjon 2005
Plotteversjon 2004
Plotteversjon 2005
Map explanation: NGU Report 2004.007
Beskrivelsen finnes på kartet.
Sommeren 2004 ble det uført oppfølgende undersøkelser av muresteinsforekomster i Buskerud og Telemark. Resultatene kan oppsummeres som følgende: I Kragerø kommune ble det funnet brukbare muresteinslokaliteter i nærheten av Lønne gård i Sannidal, her vil det kunne brytes murestein i variable blokkstørrelser, reservene er store og bryting vil ikke være i konflikt med noen bebyggelse. I Bø kommune ble flere lokaliteter befart, dels brudd som har vært i drift og dels nye områder.
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har, etter oppdrga fra Sortland kommune, kartlagt muligheten for uttak av grunnvann fra fjell som alternativ vannkilde til vannverkene Blokken, Vestre Godfjord og Østre Godfjord. Ved Blokken er fjellet stedvis godt oppsprukket og muligheten for uttak av grunnvann fra fjell er tilstede. Vannverkets behov er imidlertid forholdsvis stort (1,4 l/s) slik at det må påregnes boring av flere brønner for å dekke behovet.
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag for "Det 13. Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 4.-5- februar 2004. Rapporten inneholder sammendrag fra 26 foredrag og 10 plakatpresentasjoner. Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer; Hydrogeologi Miljøgeokjemi Det er påmeldt 84 deltagere til seminaret hvorav 29 er ansatt ved NGU.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
The crustal structrue in the outer Vøring Basin is investigated by forward modelling of gravity data and interpretation of the magnetic field and the isostatic state. In addition all available magentic and gravity data for the Vøring Basin have been reprocessed. BP delivered depth-converted interpretation along six seismic profiles. These, together with the available results of OBS arrays, constrain the geometry of the structural models.
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag.
NGU har gjort georadarmålinger ved Storslett i Nordreisa kommune, Troms fylke. Hensikten med målingene var løsmassekartlegging og leirskredkartlegging. Undersøkelsene foregikk langs Reisaelva, et område øst for Kilsdalelva ved Kildal sør for Storslett undersøkt. Målingene omfatter i alt 20 georadarprofiler med en samlet lengde på vel 9.8 km. Rapporten presenterer data og måleopplegg. Tolkning og kvartærgeologisk beskrivelse blir gjort i NGU Rapport 2004.035.
I forbindelse med prosjektet Fjellskredkartlegging, har NGU utført geofysiske målinger på Breitind og Børa i Romsdalen. Hensikten med undersøkelsene var å se om en med geofysiske målinger kunne påvise permafrost og sprekkesoner i de to aktuelle områdene. Området på Breitind ligger på vel 1700 moh , mens Børa ligger en del lavere (vel 1000 moh) og er et ustabilt område med flere markerte større sprekker. Ved Breitind indikeres et ca. 1.5 meters tykt "aktivt lag" over et ca.
The sedimentary succession in the subsurface of the Frohavet (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitability for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geographical proximity of the Frohavet Basin to planned CO2 point sources in Mid Norway. (Forkortet) Frie emneord: Reservoir simulation ; Leakage rate ; Numerical modelling ; Storage capacity ; Carbond dioxide storage SINTEF report no.: 54.5272.00/02/04
Frie emneord: Friksjon ; Asfalt ; Poleringsverdi (PSV) ; Slitasje ; Steinmateriale Delprosjekt 3 i prosjektet Steinkvalitet og sporutvikling (SIV) ble utvidet til også å omhandle friksjon på vegdekker. NGU har bistått med å analysere poleringsegenskapene til grovtilslaget som er benyttet i 12 ulike asfaltresepter som er lagt på 5 forskjellige forsøksstrekninger, henholdsvis langs E18 i Vestfold , Rv.206 og Rv.20 i Hedmark, E6-Klett i Sør-Trøndelag og Rv.80-Fauske i Nordland.
Helse Øst RHF vurderer å flytte energilageret knyttet til det planlagte varmepumpeanlegget ved Hovelsrud gård. NGU har på oppdrag fra Helse Øst RHF organisert og gjennomført grunnundersøkelser av det aktuelle området. Det er utført refraksjonsseismikk og testboringer med borehullslogging, prøvepumping og termisk responstesting. Undersøkelsene viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire.
På oppdrag fra Store Norske Gull A/S har NGU utført elektromagnetiske og magnetiske målinger på 11 objekter i Krasjok-området. Hensikten med målingene var detaljkartlegging av anomalier påvist fra tidligere målinger fra helikopter.
Den kvartærgeologiske kartleggingen av kartblad Vinjeøra ble foretatt i 1995 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort av NGU. Beskrivelsen gir en kort omtale av geologiske hendelser i kvartærtiden og prinsippene for kvartærgeologsk kartlegging, blant annet med hensyn til løsmassinndeling, mektighet og lagfølge, kornstørrelse og overflateformer. Den gir en meget kort omtale av berggrunnsgeologi og landskapsformer.
Forkortet:Bjerkreim-Sokndal intrusjonen i Rogaland Anortosittprovins (Egersundfeltet) eranriket på ilmenitt, vanadiumholdig magnetitt og apatitt på visse nivåer i denmagmatiske seksvensen. Omtrent 50 km2 av intrusjonen er markant anriket pådisse verdimineraler, hvorav 1 km2 anses som "malm" med i størrelsesorden 30%ilmenitt + apatitt + vanadiumholdig magnetitt.
Forkortet: Svevestøv har siden slutten av 1980tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim.
Bergindustrien omsatte i 2003 for 7,6 millarder kr og hadde ca 5100 ansatte. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring der Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finnmark er de viktigste fylkene. Eksportverdien fra mineraler tatt ut i Norge i 2003 var 4,9 milliarder kr, inklusiv norske gruver på Svalbard.
Forkortet: The Pasvik groundwater-monitoring project started with the establishment of three monitoring stations in Skjellbekken, Svanvik and Karpdalen at the end of September 2003. Skjellbekken station is about 30 km Southwest of Nikel, Svanvik is about 7 km west of Nikel while the Karpdalen is about 25 km NNE of Nikel. All three wells are established in quaternary desposits and are equipped with PEH casing suitable for groundwater chemistry monitoring.
NGU har undersøkt mulig avrenning av tungmetaller og PAH-forbindelser fra snødeponien i Ilabekken. Det ble innsamlet og utført kjemiske analyser på 37 vannprøver, 3 jordprøver og 15 sedimentprøver. Alle prøver ble analysert for innholdet av uorganiske forbindelser og i 1 jordprøve og 9 sedimentprøver ble innholdet av 16 PAH-forbindelser bestemt. Innholdet av PAH-forbindelser er lavt.
Frie emneord: Urban geology ; Subsidence ; Interferometry Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Forkortet: Grus- og pukkdatabasen for Sør-Trøndelag ble opprettet i perioden 1981-1987 og mye av innholdet var derfor ikke godt nok til fullt ut å dekke brukernes behov for informasjon. I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune har derfor NGU foretatt en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket.
Forkortet The sedimentary sequence in the subsurface of the Beitstadfjord (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitablility for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geographical proximity of the Beitstadfjord Basin to a planned power plant in Skogn where CO2 may be captured from the flue gas stream.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Sør-Trøndelag for 2002 viser at det ble tatt ut ca. 1.2 millioner tonn sand og grus, og produsert 1,7 millioner tonn pukk (knust fjell). Melhus hadde det største uttaket av sand og grus, og stod for over halvparten av fylkets totale uttak. Andre kommuner med betydelige uttak av sand og grus var Oppdal, Klæbu, Snillfjord, Røros og Trondheim med uttak i størrelsesorden 50.00 -150.000 tonn.

Pages