16 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i Tingvoll-traktene skulle en med refraksjonsseismiske målinger undersøke noen lokaliteter, hvor det var mistanke om at det kunne være betydelige isavsetninger. Ved Harholten ser det ut for å kunne være opp til 100 m. løsmasse, hvorav mesteparten trolig er morene. På Bergem har en beregnet opp til 50 m. løsmasse, mens det på Vatn bare var små mektigheter.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
NGU utførte i juli/august 1983 refleksjonsseismiske målinger innen kartbladene SMØLA 1321 1 og KRISTIANSUND 1321 2. Toktrapporten gir en kort oversikt over benyttet instrumentering/metode for seismisk profilering og posisjonsbestemmelse. Utseilte refleksjonsseismiske profiler er angitt i to kartbilag.
NGU utførte i juli/august refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske målinger innen kartblad Brattvåg. Hovedformålet var innsamling av data for produksjon av det kombinerte land-sjøkart Brattvåg (M 1:50 000). Denne rapporten summerer opp noen av resultatene som underlag for prosjektering av vannledningstraseer. Vanndypet i det aktuelle området varierer ned til drøyt 120 m. Fast fjell i overflaten er registrert vest for Rødholmen samt i et begrenset område sørvest for dette.
Etter anmodning fra Rindal kommune har NGU vurdert et kalksteinsdrag inne i Lomundalen. Hensikten med undersøkelsene var å lokalisere et område for eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsen ble begrenset til det "veinære" området av "draget" nord for gården Gasvatn.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger utført i forbindelse med NGU's grunnvannsundersøkelse på Sjølandøra, Sunndal kommune. Vertikale elektriske sonderinger har påvist relativt grove materialer ned til ca. 20 meter over hele øra, og utsiktene for å ta ut grunnvann synes gode. Et begrenset område med spesielt grovt materiale indikeres, og fremtidige brønner bør plasseres innenfor dette.
Det er tatt ut 2 boreplasser for brønnboring til anlegg for oppdrettsfisk. Berggrunnen består av gneisbergarter, og forholdene synes relativt gunstige. Det er også kildeutslag som kan utnyttes i området.
Grunnvannsforsyning til planlagt oppdrett av smolt og til eksisterende lakseoppdrett er vurdert. Det er neppe mulig å skaffe de vannmengder til smoltanlegget som primært ønskes (2000 l/min.), men et bidrag på noen tusen l/t er mulig. På Vestre er det tatt ut i alt 7 borplasser for å forsøke å oppnå dette.
Under kvartærgeologisk kartlegging sommeren 1983 i området ved Romsdalsskaret ble det observert flere større og mindre flekker med særegen artsfattig vegetasjon. En jordprøve og en vegetasjonsprøve fra et av feltene viste høyt Al-innhold, men normalverdier for de andre elementer det ble analysert på. Ved befaring ved Kvandalssætra 1984 ble det fastslått at alle feltene der viser tegn på naturlig forgiftning. Forurensning fra industri kan ikke være årsak.
NGU har, i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, foretatt oversiktskartlegging (1:20 000) av hovedtyper og mektigheter av sjøbunnsavsetninger i Surnadalsfjorden. De refleksjonsseismiske målingene gir grunnlag for differensiering mellom glasimarine-, marine- og deltasedimenter samt randsoner som vesentlig er bygget opp av bre-elv- og morenemateriale.
De refraksjonsseismiske målingene er utført både på deltaflaten i tidevannssonen og nedover fjordbunnen utenfor. Målingene omfatter 7 profiler med samlet lengde vel 3 km. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med oversiktskartlegging av sjøbunnsavsetningene ellers i Surnadalsfjorden (NGU rapport nr. 85.109). Målingene viser at en fjellrygg med lengderetning vestsydvestøstnordøst stikker opp midt under deltaflaten.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innen kartblad 1420 IV Stangvik. Målingene omfatter 5 profiler med samlet lengde vel 2,5 km. Et 1,5 km langt profil er målt fra Hals og nordvestover mot Røkkem. Profilet følger toppen av ryggen som skiller Stangvikfjorden fra Ålvundfjorden. Løsmassemektigheten er størst like nordvest for midten av profilet med ca.