143 results
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Kongsvingerprosjektet har som formål å vurdere bruksverdien av ulike kart og registre i forbindelse med kommunal planlegging. Arbeidet med Grus- registeret er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten gir en oversikt over metodene som er brukt i forbindelse med registreringsarbeidet i kommunen. Resultatet av feltarbeidet kommenteres i kapitel 2. I kapitel 3 blir enkelte forekomster nærmere beskrevet.
Vannressurskart 1914 II, Askim er under arbeid. Under feltarbeidet ble det oppdaget interessante grunnvannsreservoarer innenfor Aurskog-Høland kommune. Kommunen arbeider i disse dager med vannforsyningsplaner. Dette er en foreløpig orientering til kommunen vedrørende de undersøkelser som er gjort. Det pekes på mulighetene for en mer detaljert undersøkelse av grunnvann som alternativ vannforsyningskilde.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergsmoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggtekniske formål. Det ble utført overflatekartlegging, registrering i massetak/åpne snitt, sjaktgraving med traktorgraver, sonderende og prøvehentende boringer og seismiske undersøkelser. Hovedkonklusjonen for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand.
Repporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og diamantboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Tilsmmen er det tatt 1129 m kjerneprøver fordelt på 11 hull. Analyser av disse prøvene viser at den mineraliserte sonen har en lengde på over 700 m og en tykkelse på 2-4 m. Mineraliseringen av uran og thorium er imidlertid meget uregelmessig langs denne sonen.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
Resultater fra forskjellige typer analyser av prøver fra ulike jordartstyper innen kartblad Lillehammer er ført opp i tabellform. Det dreier seg om kornfordelinger bergartstellinger, mineraltellinger, rundingsanalyser, geokjemiske analyser, karbonatinnholdsbestemmelser, samt skuringsanalyser og fabric analyser. Kurver av kornfordelingene er også tatt med. Rapporten er ment å være et supplement til kartbladbeskrivelsen (Olsen 1984), og bør da brukes i tilknytning til denne.
Hensikten med målingene var å kartlegge sulfidmineraliseringene i et ca. 2x 3 km stort område vest for Låne i Ramnes kommune for å forsøke og finne ut om området lar seg innpasse i en porphyry-modell og eventuelt bestemme hvor i modellen en befinner seg. Det ble benyttet de kombinerte målingene IP-, ledningsevne- og selvpotensial for å kartlegge sulfidmineraliseringene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nordøst for Fauske i Nordland fylke. Det ble utført både radio- metriske-, magnetiske- og VLF-målinger over et ca. 120 km2 stort område. Fly- høyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter og det ble i alt fløyet ca. 650 km profil. Området består hovedsakelig av fjellterreng med store høydevariasjoner.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest for Mo i Rana, Nordland fylke i rapporten kalt HØGTUA. Det ble fløyet ca. 950 profilkilometer, og med profilavstand 1 km ble ca. 900 km2 dekket. Flyhøyde var 200 fot. Det ble utført magnetiske- og radio- metriske målinger. Data fra målingene er behandlet i NGU's HP3000datamaskin og deretter tegnet ut som profilkurve- og kotekart i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for svenskegrensen mellom Blåfjell i øst og Reinhornfjell i vest. Området dekker ca. 350 km2 og er i denne rapporten kalt SØRLI 82. Det ble fløyet ca. 1 750 km profil og profilavstand og flyhøyde var henholdsvis 200 meter og 200 fot.
Rapporten inneholder resultater fra magnetiske målinger fra helikopter over et område ved Vik i Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Området er i denne rapporten kalt Sogn 82 og dekker ca. 220 km2, og det ble i alt fløyet ca. 1 100 profil- kilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Rapporten bygger på de seneste nordiske forskningsarbeider innenfor området kvalitetsvurdering av steinmaterialer til veiformål og er skrevet på oppdrag fra prosjektet "Kvalitetsvurdering av steinmaterialer" under Veglaboratoriet. Innholdet konsentreres om fallhammermetoden og det norske klassifikasjonsdiagrammet. Både metode og diagram anbefales fortsatt brukt, men flere forslag til forandringer blir diskutert. Arbeidet er en oppfølging av NGU-rapport nr.
Hensikten med målingene var å undersøke om det i nærheten av Skorovas Gruber var mulighet for økonomisk interessant malm. Det ble benyttet turammålinger - delvis målt med flere frekvenser. Energiseringen var for det meste induktiv. Det framkom anomalier ved vestenden av Store Skorovatn som indikerte til- stedeværelsen av en leder på ca. 50-100 m dyp.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted mellom finskegrensen og USB's område fra 1981. Området ligger i Karasjok kommune, Finnmark fylke og er i denne rapporten kalt Karasjok 82. Området omfatter også en stripe nord for Karasjok tettsted mellom Folldal Verks område fra 1981 og A/S Sydvarangers område nord for Karasjok tettsted som tidligere er målt fra helikopter. Det ble fløyet ca.
A regional gravimetric survey has revealed a strong anomaly south of Kauto- keino. Later detailed measurements shows that the anomaly consists of N-S and E-W trending limbs. The anomaly coincides with a vulcano-sedimentary sequence, largely greenstone. The residual gravimetric anomaly has a maximum of 25 mgal. The greenstone consist of metadiabase, metabasalt, tuffite and highly conductive graphite schists.
Det er utført geokjemisk bekkesedimentprøvetaking på kartbladene 19342, 20332 og 3 samt 20324, i tidsrommet 29.6 -10.8.82. Analyser fra undersøkelsen viser ingen anomali-områder på kartblad 19342 Iesjav'ri. I det sørlige området, Anarjåkkaområdet, (20332 - 3 og 20322) framkommer tre områder hvor Ag- verdiene skiller seg vesentlig ut over bakgrunnsnivå.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Området ved Sommerset er en del af et større område, der er undersøgt af Henrik Stendal (1981 og 1982) i forbindelse med kontaktzonerelationer. Lithologien omfatter et grundfjeld af gnejs-granit, der danner en skarp kontakt til en psammitisk til pelitisk metasedimentenhed. Mineraliseringerne omfatter U+Mo i et 5 m tykt glimmerrigt lag i graniten og i kontaktzonen i et max 1 m bredt bælte. Alle mineraliseringerne synes at ligge i granitiske pegmatiter eller andre felsiske segretioner.
Hensikten med denne undersøkelsen var i utgangspunktet å få kartlagt om en med Turam-målinger kunne bekrefte tidligere AMT-anomalier i Kjempheia-området. Det synes ikke å være noe samsvar mellom de tidligere påviste AMT-anomaliene og de framkomne Turam-anomaliene. Turam-målinger har gitt indikasjoner på en dypleder på 150-250 m dyp i en lengde på 3,6 km fra pr. 48700Y til 52300Y. Lederen synes å være interessant da den (eller deler av den) kan være knyttet til Mofjellgrubesonens struktur.
Eventuell samvariasjon mellom antall malmforekomster og skjerp registrert i NGUs bergarkiv på den ene siden og forskjellige sykdommer på den andre, er undersøkt. Det er brukt kommunale verdier; malmforekomstene er angitt som forekomst pr. areal og sykdomsdata som dødsrater. Ingen type malmforekomster viste noen samvariasjon med de dødeligheter som er tatt med i undersøkelsen.
På kartblad Trondheim er det tegnet soner rundt befolket område. Det er tegnet inn 4 forskjellige influenssoner. På grunnlag av dette er det anslått hvor stor del av hver kommune som anses å være befolket. Mulig bruk av slike kart ved sammenstilling av geokjemiske og medisinske data er diskutert, og sammenlignet med bruk av rutenett.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljerte kvartærgeologisk kart for de store løsmassene langs dalbunnen i både Valldal og Norddal, samt foreta opp- følgende undersøkelser av viktige sand- og grusressurser. Det foreligger to foreløpige kvartærgeologiske kart, ett fra Valldal i målestokk 1:20 000 og ett fra Norddal i målestokk 1:5000. Kartene er sort/hvitt kopier basert på ett sammensatt topografisk grunnlag utenfor offisiell kartbladinndeling.
Forskjellige geokjemiske metoder er blitt utprøvet ved Sæteråsen niob- forekomst. Forekomsten består av to lavalinser av afyrisk trakytt og er omgitt av porfyrisk lava, larvikitt og nordmarkitt. Forekomsten inneholder også sjeldne jordelementer thorium og uran.
Undersøkelsene tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F) har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1)Landsat-1 data og 2) digitaliserte, multispektrale flybilder, oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.
Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.
Rapporten behandler kleberforekomster i Nord-Gudbrandsdalen utenom områdene Åsårlia-Nysetri-Fredheimbruddet og Råsdalsfjell (rapp. 1709H) og omr. NV for Vågåmo (rapp. 1709/C). De undersøkte klebersteinforekomstene er stort sett små og av ingen eller marginal økonomisk betydning med unntak av forekomstene i Lesjehorrungane som er på flere millioner tonn. Rapporten inneholder for de fleste forekomstene detaljerte opplysninger om klebersteinens mineralsammensetning og kjemi.
Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.
Sommeren 1981 ble geokjemiske anomalier på uran i bekkesedimenter på ti 1:50 000 kart i fjellkjederanden i Syd-Norge fulgt opp. Med dette er opp- følgingen av urananomalier på de 25 1:50 000 kart som omfattes av Bly- prosjektet fullført. De ti kartbladene ligger langs svenskegrensen mellom Stugusjø og S.Osen. Radiometriske profiler i Kvitvoladekket på kartblad Engerdal ble målt. De sterkeste urananomalier som er fulgt opp i fjellkjederanden skyldes alunskifer i umiddelbar nærhet.
Det ble målt i alt 18 1:50 000 kartblad langs Helgelandskysten fra Bindal til Melfjordbotn. Av disse ble 16 ferdigmålt. De store områdene med granitt og gneis hadde en bakgrunnsaktivitet mellom 100 i/s og 200 i/s. Radioaktiviteten var lavere i de kaledonske bergartene. Den høyeste radiokativiteten på 250 i/s ble målt i en granitt ved Leiråga nord for Mo i Rana og ved foten av Torghatten syd for Brønnøysund.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc Ce, La.).
Det er utført årlige bestemmelser av tillatt fuktighet for malmer og mineral- ske produkter fra norske bergverk med hensyn til sikkerhet ved sjøtransport. Årets bestemmelser omfatter 48 produkter fra 16 bergverksselskap, hvorav 41 produkter er malmkonsentrater og 7 produkter er mineralske råstoffer. NGU vurderer resultatene og avgir forslag til fuktighetsgrense.
Rapporten gir en beskrivelse av den rutine som i dag benyttes ved analyse av geologiske materialer basert på syreekstraksjon og plasmaspektrometri. I for- hold til tidligere metode, som er beskrevet i Journal of Geochemical Exploration, vol. 14 (1981) s.119-130, er metoden en del modifisert og dekker nå 29 elementer. Det er lagt spesiell vekt på testing av rutiner for ekstraksjon og lagring, og konklusjoner er her bl.a.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart i A4-format.

Pages