47 results
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Kongsvingerprosjektet har som formål å vurdere bruksverdien av ulike kart og registre i forbindelse med kommunal planlegging. Arbeidet med Grus- registeret er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten gir en oversikt over metodene som er brukt i forbindelse med registreringsarbeidet i kommunen. Resultatet av feltarbeidet kommenteres i kapitel 2. I kapitel 3 blir enkelte forekomster nærmere beskrevet.
Vannressurskart 1914 II, Askim er under arbeid. Under feltarbeidet ble det oppdaget interessante grunnvannsreservoarer innenfor Aurskog-Høland kommune. Kommunen arbeider i disse dager med vannforsyningsplaner. Dette er en foreløpig orientering til kommunen vedrørende de undersøkelser som er gjort. Det pekes på mulighetene for en mer detaljert undersøkelse av grunnvann som alternativ vannforsyningskilde.
Hensikten med målingene var å undersøke om det i nærheten av Skorovas Gruber var mulighet for økonomisk interessant malm. Det ble benyttet turammålinger - delvis målt med flere frekvenser. Energiseringen var for det meste induktiv. Det framkom anomalier ved vestenden av Store Skorovatn som indikerte til- stedeværelsen av en leder på ca. 50-100 m dyp.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Det er små muligheter til å finne dekkmasser på land i nærheten av søppel- fyllplassen. Masser fra sjøbunnen er et aktuelt alternativ til transport av masser fra mer fjerntliggende områder. På sjøbunnen utenfor Tregde er det muligheter til å finne sand og grus. Det er nødvendig med undersøkelser på stedet før evt. drift startes.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Det ønskes vannforsyning til to mindre tettsteder, hver med mindre enn 100 fastboende. Undersøkelsene viser at strandvollene på de to steder er nokså likt oppbygget. Ved Stave har en kvalitetsproblemer i de nedre deler av grunnvannsonen, ved Skogvoll varierer vannkvaliteten fra sted til sted, men er gjennomgående best på sjøsiden av strandvollen. Det er foretatt sonderingsboringer i 3 punkter og uttak av vann- og masseprøver i 2 punkter + en vannprøve fra en etablert vannforsyning.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Kloakkutslipp fra Blåberg fjellstue slippes via slamkummer og sandfiltergrøft ut i en bekk som forsvinner i en fjellsprekk. En har ikke observert synlig tegn på forurensning verken av fjellstuens bore- brønn eller Djupvannet nedenfor fjellstuen. Eventuelle forurensninger antas å gjennomgå stor fortynning i grunnvannsreservoaret. Økte utslipp vil kunne føre til forurensninger, og heller ikke i dag kan en helt utelukke lokale grunnvannsforurensninger.
Langtidsdrenering mot en kloakk-tunnel har senket grunnvannet slik at eksi- sterende borebrønn har sviktet. Plassering av ny brønn som skal bores nesten ned til nivå med tunnelsålen.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Interkommunalt søppeldoponi for Grenlandsregionen er planlagt i Finndalen. Vanntunnelen til Hæøya og Rafsnes gått svært nær deponiområdet som ligger i sterkt oppsprukket granittisk gneis. Søppeldeponiet anbefales flyttet pga. forurensningsfaren.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Omhandler vannstandsregistreringer i forbindelse med pumpeforsøk av grunn- vannsanlegg i Dalsbygda, basert på filterbrønner i løsavsetninger.
Rapporten omhandler en forurensningsmessig vurdering av området, som ble anbefalt utbygd for grunnvannsforsyning, etter undersøkelser sommeren 1980.
Rapporten omfatte pumping av 8" rørbrønn, plassert ved Sundkilen i Kvitseid kommune. Prøvepumping ble første gang utført i 1974 og annen gang i 1982. Forholdene i løsavsetningen der rørbrønnen er plassert og medfører store jernutfellinger.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i løsavsetningene langs Tanaelva mellom Tana bru og Hårbma. Gode muligheter for uttak ved rørbrønn er ved Tana bru og i randdannelsen ved Skipagurra.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer på Grindalsmoen i forbindelse med flytting av nåværende grunnvannsinntak på Vesta.
Rapporten omfatter resultater av grunnundersøkelser i pkt. 20 ved Prestsjøen, Rena. Videre en vurdering av forholdene med tanke på anleggelse av ny grunn- vannsbrønn i løsmateriale, og til slutt en anbefaling med hensyn til plassering og utforming av denne.
Sprekkesone m/intrusive ganger i Drammensgranitt kan gi mulighet for store vannmengder til jordbruksvanning.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Uttalelse i forbindelse med utvidelse av idrettsplass og grusuttak som kan innvirke på grunnvannsuttaket i området, som forsyner Tretten tettsted og A/S Felleskjerningen.
Det skulle skaffes vann til vanning av ca. 10 dekar. Bergart rombeporfyr. Sprekk N-S, fall steilt vest, noe vest for husene. Boreplass vest for gammelt hus, skråboring mot vest.sydvest, ca. 50 grader fall. Alternativet er å benytte den bekken som renner vest for husene.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Husholdningsvann og vann til pelsdyr. Ønsket å grave, sted ble tatt ut. Alternativt sted for brønnboring i fjell tatt ut.
Det er tatt ut 4 mulige borplasser for supplerende vannforsyning til hyttefelt.
Registrering av potensielle grunnvannsresurser i løsmasser, i Hol kommune innenfor kartbladene 1516 II og III. En rekke forekomster ble registrert ved overflatekartlegging, og en del av dem er sannsynligvis forurenset. Et område ble anbefalt å gå videre med undersøkelser i. Vannet skal eventuelt eksporteres som drikkevann.
Bergarttene på Stonglandet består for en stor del av massive gneisgranitter. Grunnvannsforsyning fra fjellboringer vil være betinget av at en kan bore i større sprekkesoner. Slike finner en i nærheten av Valvågen og Stangnes, og det er her muligheter for akseptable borresultater. Boringer i området ved Hofsøybotn vil være sjansepregede.
Et område på ca. 1 km2 beliggende Kvalfjorden NØ for Hammerfest er undersøkt m.h.p. grunnvannsmuligheter i fjell. Det er tatt ut 5 aktuelle borpunkter. Tre av disse foreslås som prøveboringer. Nedbørsområdet er lite og nydannelsen av grunnvann begrenset. Mulighetene for et ønsket uttak på 10-12 m3/t synes ikke gode.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
Uttak av 2 borplasser i gneis/granittbergarter for supplerende vannforsyning til hyttefelt med 80 hytter.

Pages