126 results
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området er kartlagt geologisk av I. J. Rui. I 1948 ble det utført Turammålinger over et større område omkring Killingdalforekomsten (GM Rapport nr. 66). Det ble påvist sterke SP-anomalier. De sterkeste faller sammen med Hoved- malmens utgående og er av størrelsesorden - 700 millivolt.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev: 2070/71G Bergarten er granittisk gneis av svært tett type. Det forventes ikke store mengder vann til fjellbrønn(er) boret på anvist(e) plass(er).
Brev 793/71G Boreplass ble anvist og boring tilvist loddrett i knusningssone i glimmerskifer med kvasrtslinser.
Brev: 1431/71G Loddrett boring i tilsynelatende knusningssone i massiv lys gabbro/dioritt, ble anbefalt.
Brev: 1433/71G Boring etter grunnvann frarådet pga. fare sor saltvannsinntrengning.
Brev 1783/71G En gjennomgang er gjort av tidligere materiale og anbefaling gitt om framgangsmåte for å kunne bedre kunnskapen om områdene, i første rekke befaring av områdene.
Brev: 3384/71G Vettås: 2500 l/t til planlagt fabrikk for spennbetong samt boliger antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell i anorthositt og gabbro. Tre boresteder ble anvist. Austmarka: 30 m3/døgn til Sæbø barneskole samt boligfelt antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell. Tre boreplasser ble anvist ved boring mot strøkdepresjoner, som antas å være gode vanngivere her.
Brev 3407/71G Kalland: Tilskuddsvann minst 600 l/t anbefales skaffet ved 1-2 anviste boringer i vekslende granittisk gneis og gabbro, med N-s steile sprekker som antas å være vannførende. Setermarka og Åråsvåg_ To boligfelt hvert med vannbehov 2500 l/t, antas å kunne skaffe dette vannet ved boringer i fjell på anviste steder. Bergartene er middels kornet foliert, hhv massiv grågrønn hornblendedioritt.
Brev 4073/71G Muligheten for å løse vannforsyningen til boligene ved boring i fjell anses for ikke for å være god. Boreplass ble anvist, men alternativt ble det tilrådd å satse på takvann.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
Brev: 2570/71G Vannbehovet basert på 4000 personer er stipulert til 2,0-2,5 m³/minutt. Det foreslås at en tar sikte på å etablere grunnvannskilde for å dekke dette behovet, og i første omgang konsentrerer seg om tangen i Barduelva vest for Steien, noen hundre meter nordøst for Setermoen sentrum. Det foreslås først lagt seismiske profiler, deretter mekaniske grunnundersøkelser.
Brev: 2770/71G Alternative lokaliteter for søppeltømmeplasser for Alta er vurdert: Badomella, Alta bro-Øyraområdet, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvik, Nedre og Øvre Lampemyra, Skillenes, Stengelsmoen, Sokelvmo. Badomella bør snarest nedlegges og uskadeliggjøres. N og Ø Lampemyra er uegnet pga. grunnforholdene, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvika av miljøhensyn.Stengelsmoen, Skillemo og Sokelvmo har alle trolig brukbare grunnforhold, de to førstnevnte er brukbare alternativer, sistnevnte noe mer tvilsom.
Brev: 3723/71G Fiskebruk har behov for opp til 500-600 l/min. i perioder. 10 familier har behov for omlag 500 l/t. Vannforsyning til boligene anbefales løst ved boring i fjell, som her er en kalkholdig kvartsitt overlagret av klorittskifer. Kvartsitten er gunstig utviklet og gir godt håp om tilstrekkelig vann. Borested ble anvist. Alternativ vann vil trolig kunne fås via innfangingsgrøfter for vann på veg ut mot sjøen. Nærmere anvisninger er angitt.
Brev: 1879/71G Vannbehovet er ca. 500 l/t. Det antas å kunne skaffes ved boring i fjell. Bergarten er massiv, relativt homogen grønnstein. Boring ble anvist skrått 60o retning N380 mot N.
Brev: 1145/71G Det antas at vannforsyningen vil kunne baseres på grunnvann tatt fra løsmasser gjennom sandspiss.
Brev 150/71G Det holdes for mulig at betydelige mengder grunnvann fra løsmasser vil kunne skaffes fra Rødsetområdet, særlig nedre del av Malmedalen og rundt Holens grustak, evt. også nærmere sjøen. Kombinasjon av naturlig og kunstig infil- trasjon anbefales. Grunnundersøkelser tilrådes. Vann vil kunne skaffes fra grunne brønner i løsmasser i Boresdalen. Mindre vannforsyninger fra gravede brønner kan etableres ved Hustadvannets SØ-side.
Brev: 1924/71G Fjørtoft: Det anses i utgangspunktet umulig å forsyne øyas 700 personer ved grunnvann fra fjell. 10 boresteder er anvist. Bergarten er gneiser av varierende type, en bør holde seg til markerte sprekkesoner ved boring. Løsmasseforekomster av vesentlig betydning for grunnvannsforsyning er ikke funnet. Lepsøy/Løvsøya: Også denne øyas befolkning på ca. 1200 personer anses det mulig å forsyne med grunnvann fra fjell, kansje supplert med vann fra kilder.
Brev 3342/71G Statusoversikt etter grunnundersøkelser som inkluderte diverse sonderboringer, diverse sandspisser m.v. Konklusjon: Massene i dypet er for tette til å gi vann tl rørbrønner. De øverste lag fører en del vann som blir anbefalt innsamlet ved drensgrøfter.
Brev: 2569/71G Øvre Holtet: Vannbehovet er ca 2m³/time utjevnet. Bergarten er en uren kvartsitt som er oppsprukket på en slik måte at den gir godt håp om nok vann til ett, kansje to hull. 2 boreplasser ble anvist med boreretning N350 skrå 60o. Nedre Holtet: Bergarten er kvarts glimmerskifer, som gir håp om noen hundre liter vann pr. time. Boresteder ble anvist, ett mot øst N100 skrått 60o. Harstadåsen: Bergarten er en amfibolittisk gneis, grønnstein og virker svært tett.
Brev: 3722/71G Katastrofebehov for ca 200 personer anses dekket med høyst 400-500 l/t. Bergarten er i øst amfibolitt med kvartskifer og i vest kalk-glimmerskifer, med generell lagning fall 10-20o øst. Boreplass inne i tunnelen ble anvist skrått 70o i retning N350 mot NV. Det er gode muligheter for å oppnå den ønskede vannmengde.
Et oppkomme som tidliger ble bruk som reservekilde i tørre år, hadde nå tørket ut. Det blir gitt en vurdering av om kloakktunnelen kan ha drenert opp- kommet.
Det var ønsket en vurdering av bakgrunnen for at en brønn gir mindre vann enn tidligere. En vurdering av sannsynlig årsakssammenheng blir gitt.
Borkjernelog som er utfBorkjernelog som er utført av undertegnede i 1971 og 1972 har kun foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Vaddas Gruve, Grytlia, Loftani, Njoammelloalgi og Jiek`kejav`ri med en kort kommentar til boringene og plotting av borstedene på kart. Analyseverdiene fra AAS-analyse utført av A/S Bleikvassli Gruver hos Bergverksselskapet Nord-Norge er satt inn i borkjerneloggen.
Det ble boret to vertikale hull på henholdsvis 39,25 og 40,00 m. for undersøkelse av prosjekterte brufundamenter på begge sider av Nore Straumsund, Ovågen i Øygarden kommune. Hullene er også undersøkt med vanngjennomgangsmålinger. Det ble benyttet en Longyear Prospector diamantbormaskin og utstyr for 32 mm. kjerneboring. Det ble boret to hull, hull nr. 1 på Straumøy og hull nr. 2 på Sauøy. Hullene ble boret som loddhull. Vanngjennomgangsmålingene ble utført innenfor intervaller på 3 m.
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper.
Det ble i 1960 foretatt geologiske undersøkelser over Agjet-agglomeratet (GM Rapport nr. 276 C), som i syd er kobberkisbærende. Det ble samtidig foretatt magnetiske målinger, da agglomeratet viste markerte magnetiske anomalier. I 1961 ble disse undersøkelser ført videre nordover til Soattefielbma - Goaskenjavrre (GM Rapport nr. 314 B). Samme år ble det foretatt magnetiske målinger i et område nordover fra Stuovrajavrrets sydende (GM Rapport nr. 305 A).
Brev: 50/71G Rapport etter befaring av mulighetene for grunnvannsforsyning til Dombås. og seismiske undersøkelser av øvre og nedre del av Joras delta.Det anbefales å undersøke nedre del av deltaet med sonderboring og testpumping.

Pages