123 results
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning og avløpsforhold for 13 planlagte turistsentra/hyttesentra.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Etter forespørsel fra Petter Fjærestad ble det 27/6-1970 foretatt en skiferbefaring på gården Fjærestad, Hovden i Vik. Her finnes to nedlagte, gamle små brudd i takskifer. Bergarten i området består av glimmerskifer, nærmest fløssfjell enkelte steder, andre steder massiv og tykkbenket. Innimellom opptrer smale soner hvor man kan finne brukbare heller. Disse smale sonene er tildels foldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. Hele området er forøvrig mye foldet.
Siktemålene med undersøkelsen var: 1) Gi en grov oversikt over bergartene innen området. 2) Ut fra pkt. 1 avgjøre om en videreundersøkelse burde foretas ved kjerne- boring, eller om en skulle følge den tradisjonelle linje med småsprengninger. Innenfor Treschow-Fritzøes eiendommer i Brunlanes er det sannsynlig at det kan anlegges drift på bygningsstein i den sydlige del av området vest for Hallevann. Bergarten her er en lys larvikitt med noe fargespill.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Befaringen er utført av statsgeolog Øyvind Gvein den 1/6-1970, i oppdrag for herr Bjarne Vangsmo v/advokat Giørtz. Feltet ønskes belyst i anledning veibygging over forekomsten. Etter befaring, prøvetaking og bearbeiding kom man fram til følgende: Ved den prosjekterte vei over gården Ytre Holen vil en kalksteinssone av ca. 200 m lengde og 16 m mektighet bli berørt. Kalksteinen er uren (CaCO3-innhold på i gjennomsnitt 90.40%) og har derfor begrensete anvendel- sesmuligheter.
Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten.
Vestlig litteratur om emnet er gjennomgått. Et modellsystem for IP er utviklet, tildels basert på eksisterende komponenter. Målinger med pulstransientmetoden foretas i en stor elektrolytt-tank, hvor malmlegemer simuleres ved ledende materiale påsprøytet et spesielt grafittbelegg. Målingene kan utføres med akseptabel nøyaktighet og reproduserbarhet, og for enkelte geometrier får man god overenstemmelse med teoretiske modeller.
Undersøkelsen gjaldt grunnforholdene ved 2 bruprosjekter for kystriksveien i Nordland. I Kjellingsundet ble det registrert løsmassemektigheter på opp til ca. 70 m.
Det var ønsket tilleggsvann til behandlingshjemmet, som skulle utvides. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få en vurdering av muligheten for å skaffe grunnvann i området. Forslag til undersøkelsesprogram for å prøve mulighetene for grunnvann i løsmasser blir gitt.
Antall profilkilometer 4340. Profilavstand 2500m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1175. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Oppgaven gikk ut på undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved aktuelle damsteder for det prosjekterte Ulla-Førre Kraftanlegg. Følgende damsteder ble undersøkt: 1. Øvre Storevatn. 2. Gautevatn. 3. Førrevatn. 4. Førreskaret (sperredam). 5. Holevatn. 6. Oddatjern. 7. Napaskar. Rapporten har som bilag 13 kart over dagfjell, sprekker og svakhetssoner. Dessuten har rapporten 6 sprekkeroser og 32 fotografier som bilag.
Forekomsten ble befart 8/9-1969. Bredden av forekomsten er 50-60 meter i de sydligste partier, ca. 250 meter nordenfor er bredden 20-25 meter, og kvartsitten går her under løsdekket. Fra forekomsten er det tatt en rekke prøver. Forekomsten er sonevis oppbygget, med hvite og gråere lag i veksling av varierende tykkelse. Det er tatt prøver både av den hvite og av den grå typen.
Et utvalg av internasjonale standarder ble sluttet opp med lithium metaborat og lantanoksyd i grafittdigel ved 1 100 grader C. Smelten ble løst i 3 % konsentrert salpetersyre i vann, v/v. Konsentrasjonene av SiO2, Al2O3, Fe2O3, CaO, MgO, NiO Cr2O3 ble bestemt ved atomabsorbasjon.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Etter et oppdrag fra NTNF's Kontinentalsokkelkontor ble det målt magnetisk fra fly over Svalbard og tilstøtende havområder. Rapporten inneholder H. Håbrekkes notat om utførelsen og en reiserapport fra NTNFK' deltakere, Hans Erik Fritzner og Ingebret Gausland. Bearbeidelse og resultater er beskrevet i rapport 1072 og i Åm, K., 1975: Magnetic profiling over Svalbard and sur- rounding shelf areas. Norsk Polarinstitutt Årbok 1973, 87-100.
Oppdraget gikk ut på å kartlegge ingeniørgeologisk den prosjekterte vanntunnelen fra Storvann, og vurdere hvilke eventuelle tilleggsundersøkelser som må til før tunnelen kan drives. Fjellet består av en massiv granittisk gneis, og sprekkene skjærer traseen under en slik vinkel at de trolig ikke gir driftsvansker eller stabilitetsproblemer. Bergarten karakteriseres som normalt sprø med en sprengbarhetsindeks på 2,5. Alminnelige gode driftsresultater kan påventes.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Råd om brønnboring i fjell ble gitt.
Det var planlagt å legge et behandlingshjem for krigsinvalide på eien- dommen. Råd om brønnboring i fjell blir gitt.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt utbygging for ca. 200 - 300 leiligheter. Steder for prøveboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket tilleggsboringer til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket forsynes fra en borebrønn, men de må ha mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Etablering av 2 stk 4" rørbrønner for Kautokeino vannverk.
Det var ønsket vann til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
En borebrønn på eiendommen hadde gitt godt vann, men var nå forurenset. Forslag til tiltak for å få bedre vannkvalitet blir gitt.
Det var ønsket grunnvann til et planlagt boligfelt. Aktuelle steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Det var ønsket vann til ca. 100 personer pluss endel dyr. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser er det utført geologisk kartlegging på kartblad Engeren og geologisk detaljundersøkelser på kartbladene Jordet, Søre Osen, Julussa Engerdal og Engeren.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt: - Geologisk kartlegging på kartbladene Gjøvik og Dokka med beskrivelse av generelle geologiske trekk. - Undersøkelse og beskrivelse av blymineraliserte skjerp og 13 bekkesediment- anomalier. For hver anomali er det gitt en konklusjon med anbefaling om videre undersøkelser. Til slutt er det lagt fram synspunktet på de prospektetingsmetoder som er nyttet.
Fjellets beliggenhet skulle fastlegges langs en prosjektert hoppbakke. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Løsmassenes mektighet viste seg å være ganske store, største mektighet ca. 20 meter.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til tettsteder i Sør- Gudbrandsdalen. 1. Follebu - Forset 2. Østre Gausdal, Segalstad 3. Øyer 4. Tretten 5. Fåvang 6. Ringebu 7. Hundorp 8. Harpefoss 9. Vinstra 10. Kvam, 11. Lillehammer.
Det var ønsket vann til en enebolig. Sted for boring i fjell ble tatt ut.

Pages