109 results
Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning.
I 1958 ble det utført målinger fra fly i området (GM Rapport 258). I 1964 ble det foretatt en oppfølging av noen av de elektromagnetiske anomaliene som var fremkommet ved flymålingene. Ved oppfølgingen ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser, makroblokkleting og mikroblokkleting, jfr. GM Rapport nr. 548 A. Mikroblokkletingen kunne imidlertid ikke tas med i rapporten fordi analyseresultatene ennå ikke var klare.
Geologisk kartlegging er utført i et 70 km2 stort område. I tillegg er det gjort detaljerte bakkemålinger og prøvetakinger for petrofysiske målinger. Disse data sammen med aeromagnetiske målinger er tolket og brukt i utarbeidelsen av det geologiske kartet. Hovedvekt er lagt på undersøkelser av albittdiabasene som opptrer i en sedimentær lagrekke av konglomerater, kvartsskifre, glimmerskifre, kvarsitter og arkoser. Albittdiabasene tolkes delvis som intrusjoner og delvis som laminerte lavaer.
Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren.
Rapporten er utarbeidet ved Metallurgisk Institutt, NTH. Den har til formål å resymere forholdene som knytter seg til reniumproduksjon i industriell målestokk, og har følgende innholdsfordeling: Introduksjon. Råstoffkilder. Rhenium - metallets egenskaper. Ekstaksjonsprosesser for rhenium. Anvendelsesområder for rhenium og dets forbindelser. Konklusjon. Litteratur. Bilagene (14).
Rapporten forligger i to bind. Bind I beskriver utførte arbeider, feltets geologi og malmfordeling, og omfatter en malmberegning og vurdering, kalkyler for en avbygging av forekomstene, forslag til undersøkelser i 1967, fortegnelse over underrapporter vedrørende undersøkelsene i 1966 og fortegnelse over rapporter og publikasjoner utarbeidet etter 1955. Bindet har fem bilag med kart, blokkdiagram og grafisk malmberegning.
Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved 1. Kraftstasjonsområdet ved Sildvik, 2. Kraftstasjonsområdet ved Nordelva, 3. Kraftstasjonsområdet ved Kobbevatn, 4. Området Kobbevatn - Fjeldbu.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
Oppdraget ble gitt i brev av 17/2-1965 fra ing. Bror Strømsten ved Granit- aktiebolaget Kullgrens Enka og omfattet blant annet boring av 2 hull på ca. 30m ved Klåstad larvikittbrudd i Tjølling. Formålet med boringene var å klarlegge: 1. Grensen mellom fargespillende og grå, livløs larvikitt. 2. Bergartens naturlige benkning mot dypet. 3. Om pegmatittsoner og kattfelter er gjennomgående eller opptrer lokalt.
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6.
Det var ønsket vann til en planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m.
Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift.
Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning.
Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren".
Kvartsforekomsten er en pegmatittgang. I et flatt, svakt nordoverhellende lende med tynt overdekke sees en rekke pegmatitt blotninger. Pegmatitten er ca. 90 m lang og bredden er ca. 15 m. I blotningene sees flere kvarts- anvisninger med bredde 5 m. Kvaliteten ser ut til å være god. Litt småfallen feltspat sees i en liten skjæring. Det anbefales at forekomsten avdekkes. Videre foreslås det å bore forekomsten med 5 lange bor og undersøke borstøvet.
Arbeidet er en fortsettelse av den undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster som ble pågynt 1965. Hensikten med undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvarts- feltspatforekomster i alt Iveland og Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 56 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 42 forekomster. Flere forekomster utpeker seg som positive kvartsforekomster. Oppfarings- arbeider og diamantboringer anbefales.
Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.
Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten.
For det pågående prosjekteringsarbeidav veibro over Sortlandsundet var det av interesse å få bestemt løsmassenes mektighet under sjøbunnen. Videre var det ønskelig å få belyst forholdene for anlegg av en bro ved Kvalsaukan. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. I Sortlandsundet ble det registrert løsmasser av tykkelse ca. 1 - 18 meter og ved Kvalsaukan 0 - ca. 40 meter.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres langs mesteparten av tunneltraseen Asker - Lier. Hensikten var å fastlegge lydbølgenes forplantningshastighet langs traseen for derved å kunne trekke slutninger om fjellets kvalitet. Bestemmelse av løsmassenes mektighet var av sekundær interesse. Som forsøk på å skille mellom overflatesprekker og mer dyptgående sprekker i fjellet ble traseen målt først med 5 m. avstand mellom seismometrene og etterpå med 20 m. avstand mellom seismometrene.
Overdekkets mektighet og fjellets lydforplantningshastighet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger på flere steder langs tunneltraseer som var under prosjektering for Trollheim Kraftanlegg. I den ene dalside nær Folla ble det målt en del profiler hvor det var aktuelt å ta ut stein for dambygging. Terrenget hvor de sistnevnte målinger foregikk er senere neddemt i Follsjø. Det ble målt en rekke profiler følgende steder: 1. Overføring til Gråsjø 5007 69726 - 5068 69766, 2.
Oppdraget er utført for Valdres skiferbrudd A/S ved Fjeldhammer Brug. Bor- ingen er kommet istand etter forslag fra den tyske skiferekspert J. Schilling. Etter boringen kan man trekke følgende konklusjon: 1. Skiferen flater ut mot dypet i overensstemmelse med J. Schillings antak- else. 2. Den aktuelle "undre åre" er ca. 8m mektig i BH 3 og 16m mektig i BH 2 og må derfor antas å tynne ut. 3. Fargevariantene gråblå-grønn opptrer i varierende mengdeforhold.
Det var ønsket vann til skole med internat. Under befaringen var brønnboring i fjell i gang, men med lite vann. Nytt sted for boring av ny brønn ble tatt ut.
Elektrokjemisk A/S, Skorovas Gruber samlet inn 519 prøver av bekkesedimenter i fra to områder øst for Sonvatnene i Meråker. NGU analyserte prøvene på syre- løselig Cu, Pb og Zn. Det ble skilt ut 5 Cu-anomalier, 2 bly-anomalier og 3 sink anomalier.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. En brønnboring i fjell var ut- ført der skolen opprinnelig var planlagt, men det blir for kostbart å legge ledninger derfra. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsene er foretatt for å skape avklaring innen de områder som kan tenkes å føre kvartsittskifer. Ved befaringene har man støttet seg til det geologiske Norges-kart. Følgende strekninger er undersøkt: 1. Langs Vågåvann vest til Lyngve. 2. Garmo - Tessevann. 3. Langs bekken Gjerdingi mellom Byrseter og Ekleseter, syd for Garmo. 4. Fjellskråningen sydøst for Lom. 5. Langs vei Lom - Flå bru på nord- og sydsiden av elva. 6. Den nordlige del av Visdalen. 7.
Oppdraget er gitt i brev av 17/3-1966 ved driftsbestyrer K.Haraldseth. Undersøkelsene er konsentrert i traktene ved elven Finna der det er en rekke mindre brudd i drift syd for gården Skjesvoll. Skiferen som brytes her er en glimmerskifer som er en ekvivalent til Sel-skiferen. Videre ble det foretatt enkelte spredte undersøkelser i glimmerskifer i området syd for Vågåvann og i kvartsittskifer i området NØ Vågåmo.
Undersøkelsen ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. Sand og grusforekomster i området hvor berggrunnen består av skifer ser ut til å være av dårlig kvalitet. De mest lovende grus og sandforekomster finnes i granittområdene i den nordlige del av Nordland, særlig i Beisfjord. Dessuten ser forekomsten i Rognan i Saltdal ut til å være brukbar, selv om den inneholder endel lag av mo. Det ble tatt prøver til kornfordeling.
Rapporten beskriver resultatene fra en orienterende undersøkelse av jordprøver langs en elektromagnetisk anomali. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (CX HM).
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Følgende rapporter i NGU's arkiv over tidligere undersøkelser ved Kongens Grube er aktuelle: 16, 24 og 554. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering. Bl.a. ble kabelen jordet i en malmsone påtruffet i borhull 76 i 165 meter dyp. Borhullet står 350-400 meter rett øst for østre ende- utgåendet - av malmlinealen i Arvedal/ Kongens Grube. Feltet som ble målt er 2,8 km langt og 1,5 km bredt (4,2 km2).
Målingene omfattet 3 hull - nr. 76, 77 og 78 - som er boret på grunnlag av Turam bakkemålinger GM Rapport 554. Hull 76 er påsatt i lodd, det er 189 m dypt og traff striper av kis. Hullene 77 og 78 er påsatt skrått mot nord og boret til henholdsvis 250 og 310 meter. Hensikten med boringene av de to siste var å få undersøkt Kongens grubes malmsone under grubenivået. De traff imidlertid ingen malm.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold.

Pages