44 results

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Tjenesten viser registrerte forekomster av metaller. Tjenesten er tilgjengelig i applikasjonen sammen med NatursteinWMS2, IndustrimineralerWMS2 og BergrettigheterWMS. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Laget for geofarer og jordobservasjon arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til skredkartlegging, forvalting og forskning. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE). Laget er en internasjonal gruppe med forskere fra totalt åtte land fra tre kontinenter. Medlemmene har flere års erfaring fra ulike felt innen geovitenskap, blant annet kvartærgeologi, strukturgeologi, fjernanalyse, ingeniørgeologi, geoteknikk, sedimentologi og samfunnsvitenskap. Innen forskning deltar laget i ulike forskningsprosjekter. Hovedfokuset med forskningen er bedre forståelse av skred og skredprosesser. Hvert år er flere sommerstudenter ansatt på laget, noe som innebærer tett samarbeid både på kontoret og under feltarbeid. En rekke master- og doktorgradsprosjekter er tilknyttet gruppen. Laget har en solid og høy produksjon innen vitenskapelige journaler, bøker, og både deltar og organiserer internasjonale konferanser.

Laget for geofysikk arbeider blant annet med kartlegging av grunnen i forbindelse med veg- og tunnelprosjekter. Målet er å kombinere geologiske og geofysiske metoder for å oppnå best mulig forståelse av undergrunnen, både i løsmasser og fjell. Laget utfører også geofysiske målinger fra fly og helikopter, og på bakken.

Laget er ansvarlig for de nasjonale gravimetri- og magnetometridatabasene i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Både datainnsamling og forskning utføres i nært samarbeid med partnere i industrien, og andre institusjoner og universiteter. Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. Kunnskapen er vesentlig for å kunne definere de mest lovende områdene for eventuelle funn av petroleumsforekomster. Informasjonen framkommer ved å integrere seismiske tolkninger med data om tyngde, magnetisme, varmestrøm og petrofysikk.

Vårt lag kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

Karttjenesten viser N250 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene, og kan lokalt være tilført nye oppdaterte data. Store linjestrukturer (sprekker og forkastninger) er etablert som eget datasett (bergartsstrukturer). Punktsymbolene og måleobservasjoner på de trykte kartene er foreløpig ikke tilgjengelig i digital form. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Tjenesten viser registrerte forekomster av naturstein inndelt i gruppe og undertype, samt natursteinsområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

Laget samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap og data for å øke bruken av grunnvann. Laget driver med anvendt forskning, feltarbeid, modellering og metodeutvikling for bedre sikring av drikkevannsbrønner, bestemmelse av klausuleringssoner og bevaring av fortidsminner. Grunnvannsressursene kartlegges for å betjene samfunnets behov for grunnlagsdata, herunder EUs vannrammedirektiv. Vi forvalter og formidler kunnskap og data om brønner, grunnvannskvalitet og grunnvannsressurser gjennom Brønndatabasen, GRANADA (nasjonal database for grunnvann) og nettportalen grunnvann.no.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. MAREANO-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Lagets fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Kvartærgeologilaget ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Vi driver forsking mot NGUs hovedmål "Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser". Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Gjennom vår aktivitet, og i samarbeid med andre fagmiljøer ved NGU, støtter vi NGUs hovedaktiviteter innen forvaltning, prospektering og forskning. Vi har kunnskap og ferdigheter for å separere mineraler, lage slip, identifisere mineraler, gjøre kjemiske analyser av uorganiske stoffer, kornfordelingsanalyser, mikroskopering, XRI- og XRF-skanning av kjerner, mekaniske tester, datering, bestemme petrofysiske parametre m.m.. Vi har en moderne og velholdt instrumentpark, og kvalitetssystemet vårt følger kravene i ISO/IEC 17025. Siden 1994 har NGU-Lab vært akkreditert av Norsk Akkreditering (TEST 020) for Geologisk prøving (P08) og kjemiske analyse (P12) av rent vann og geologisk materiale.

HR

Laget arbeider med NGUs menneskelige ressurser. Her avstemmes krav og forventninger til arbeidsplassen. Rekruttering, utvikling og det å beholde kvalifiserte medarbeidere er sentralt for aktiviteten.

Laget for økonomi og administrasjon har ansvaret for virksomhets-, økonomi- og prosjektstyringen ved NGU, og alle administrative tjenester. 
I dette ligger økonomi, regnskap, lønn og reise, innkjøp og kontrakter, drift og eiendom, prosjektstøtte og arkiv, serviceskranke og et kopi/repro/skanning-senter.

Økonomi og administrasjon sørger for utredningsarbeid, saksbehandling for ledelsen, økonomi og virksomhetsplanlegging/-rapportering eksternt og internt, dialog med overordnet departement. Dette i tillegg til administrative tjenester og utviklingsarbeid/-prosjekter innenfor administrative støttefunksjoner.

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Her finner du WMS-adressen for GeoTreat. Selve applikasjonen er en internasjonal portal for å finne geologiske severdigheter. Dekker i dag Sverige, Norge, Danmark, Finland og Australia. Ambisjonen er å få med flere land. Med GeoTreat kan du studere geologiske severdigheter via smart-telefon, hjemme eller på et sted ute i naturen.

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år.

Kommunikasjonslaget har ansvar for den interne og eksterne kommunikasjonen ved NGU med områder som blant annet omfatter nettsider, mediekontakt, grafisk formgiving, bibliotek, markedsføring og arrangementer ved NGU. Laget har ti medarbeidere.

NGU legger stor vekt på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og avklare grenseflater med departementer, direktorater, fylker, kommuner og bransjer i privat sektor. Gjennom medlemskapet i Eurogeosurveys skal NGU bidra med beslutningsstøtte for EU-kommisjonen og utvikling av europeiske samarbeidsprosjekter. Nettverk og samarbeid understøtter virksomheten i alle deler av NGU, gjennom koordinering av strategisk viktige og langsiktige, nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

Vi arbeider med å påvise og evaluere forekomster av industrimineraler og metaller som kan tenkes å kunne få økonomisk betydning i framtiden. Arbeidet er rettet mot offentlig forvaltning, industri og andre interessenter. Informasjonen lagres i NGUs mineralressursdatabase, som er tilgjengelig via www.ngu.no og www.prospecting.no. I tillegg til disse basisoppgavene gjøres prosjekter i samarbeid med industri og offentlige etater rettet mot spesielle problemstillinger.

Laget utvikler geodatabaser og brukervennlige kart og karttjenester i samarbeid med geologene. Karttjenestene er tilpasset og markedsført til prioriterte målgrupper gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. Utgangspunktet for Norge digitalt er at hver part i samarbeidet gjør sine geodata tilgjengelig for de andre deltakerne og allmennheten ved å opprette og operere sine egne geodatatjenester. Tjenestene skal være digitale, verdiskapende og skal bidra til å effektivisere forvaltningen av arealer, naturressurser og næringsutvikling.

Informasjonsteknologi er en kritisk suksessfaktor for NGU. Uten velfungerende IT-systemer får vi ikke utført oppgavene våre eller formidlet produksjonen vår på en hensiktsmessig måte. Laget drifter alle sentrale IT-systemer på NGU. Laget er også en viktig aktør i det utviklingsarbeidet som blir gjort på geologiske databaser.

NGUs leveranser for DOK-datasett er tilgjengeliggjort som Atom Feed. Det vil si at du som bruker kan abonnere (RSS Subscription) på hvilke datasett som er tilgjengelig på denne måten.
Hver oppføring av den generelle Atom Feed peker til en ny Atom Feed - med oppføring for filer produsert for de individuelle datasettene. NGU produserer flere valgbare filformater, projeksjoner og administrative inndelinger.

Du kan også bruke Kartverkets https://www.geonorge.no/verktoy/APIer-og-grensesnitt/massivnedlastingsklient, for å laste ned våre data sammen med data fra andre dataeiere.

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

Pages