Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

146 results
Til sammen åtte nye flymagnetiske kart fra Finnmark og Nord-Troms i målestokk 1:250.000 er framstilt i programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
Krigsveteran, polarfarer og NGU-er Peter Jul Melleby fylte 100 år 11. januar! Melleby arbeidet ved NGU fram til 1984 etter at han ble ansatt ved daværende Geofysisk malmleting på midten av 50-tallet.
Ellen M. O. Sigmond (80) er hedret med den høythengende Brøgger-prisen. Nestoren i norsk berggrunnsgeologi mottok prisen på Vinterkonferansen i regi av Norsk Geologisk Forening i Oslo.
UNDERGRUNNSPROGRAMMET: NGU skal samle og tilgjengeliggjøre data om undergrunnen. Målet er å oppnå store samfunnsmessige besparelser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i 2015 på Hofstad i Melhus, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en sammenstiling av eksisterende informasjon om geologi og landskapsutvikling langs Gaula sør for Melhus med særlig fokus på Hofstad. I tillegg er LiDAR-data benyttet for å gi en detaljert geomorfologisk analyse av landskapet rundt Gaula.
Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Fauske Marmorbrudd til Norwegian Rose A/S som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS.
Arbeidet med Landsomfattende mark- og grunnvannsnett, LGN, har siden oppstarten i 1977 vært et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnvannsforekomster spredt over hele Norge overvåkes gjennom dette samarbeidet. NVE overvåker grunnvannsstand og grunnvannstemperaturer, mens NGU overvåker grunnvannskvaliteten. Denne rapporten oppsummerer NGUs aktivitet gjennom 39 år, og gir anbefalinger til videreutvikling og forbedringer.
Mjøsområdet historie strekker seg langt tilbake i tid.
Det arbeides nå med å finansiere forskningsprosjektet ”Geosciences in the northern Arctic” (GoNorth), som skal kartlegge og undersøke den nordlige delen av Polhavet.
I samarbeid med Røyken kommune har NGU undersøkt pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet har involvert geologisk kartlegging, prøveuttak, gammaspektrometriske målinger og mekaniske tester for å vurdere berggrunnens egenhet til pukk. Røykens berggrunn består av dypbergarter (Drammensgranitten) tilhørende Oslofeltet, eldre (Proterozoiske)grunnfjellsbergarter samt mindre mengder kambrosilure sedimentære bergarter som er begrenset til den nordøstligste del av kommunen omkring Slemmestad.
Young Trondhjemites 2017 is the second edition of a conference for young researchers working with geosciences and engineering in Trondheim. The conference was held the 2nd of June at the Geological Survey of Norway (NGU) and at brought together people from NTNU, NGU and other geoscientific institutions. Students working on a master, on a PhD, or recently graduated had the opportunity to present their work as a talk or as a poster.
The Ramså Basin in the northeast of the island of Andøya combines both a Mesozoic sedimentary succession and a subjacent deeply weathered basement. The basin must be considered as the only easily accessible analogue for the setting and development of the offshore Mesozoic basins.
Nå kan du også bruke mobiltelefonen til å sjekke NGUs kart på nett. Den nyutviklede løsningen på ngu.no er tilpasset alle mobile enheter.
2016 representerer et skille i publisering av mineralstatistikk for Norge. Tidligere år har DMF og NGU sammen publisert statistikken, som vesentlig omhandlet utvinning av mineralske råstoffer. Statistikken for 2016 er annerledes på en måte som i større grad speiler de to etatenes ansvarsområder og roller: DMF som forvalter av råstoffene, leting og utvinning, NGU som forvalter av geologiske databaser og kunnskap om ressurser i bakken.
Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.
Økende internasjonal etterspørsel og skjerpede kvalitetskrav har ført til betydelig økt eksport av norske byggeråstoffer fra 1962 og fram til i dag.
I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper. Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger.
Forskere vil nå kartlegge den norske landbruksjorda i et nytt prosjekt.
Ved hjelp av landbruksjord og tannprøver kan etterforskerne si hvor Isdalskvinnen trolig kommer fra.
Veterinærinstituttet har ledet et prosjekt for å spore rømt oppdrettsfisk tilbake til eier. Resultatene i prosjektet FarmSalmTrack er banebrytende, der en bruker naturlig avsatte grunnstoff i fiskens skjell til å spore fisken.
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) ønsker seg mer data. Målet er at data fra alle grunnundersøkelser i Norge skal være tilgjengelig.
Et internasjonalt forskerteam med nordmannen Tor Grenne på laget har funnet spor av verdens eldste kjente livsformer. Funnene er nå publisert i en artikkel i tidsskriftet Nature.
Ledelsen i det norske MAREANO-programmet har lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen. Målet er å stimulere til blå vekst i marin og maritim industri.
Skredhistorien i Trondheim må utvides kraftig. Ved hjelp av ny og moderne laserteknologi har forskere avdekket flere hundre nye skredkanter i kommunen.
With knowledge of geology in place, along with more efficient methods for extracting resources and improved recycling of metals and minerals, a more environmentally-friendly mineral value-chain can also be developed in Norway.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfører i disse dager flymålinger over Telemark og Sørlandet. Målingene skal gi økt kunnskap om berggrunnen, og gi viktige data for utbygging av ny E18 og E39 mellom Kragerø og Mandal.
NGU har gjort geofysisk borehullslogging i fem borehull like vest for tidligere Rødsand Gruber på Raudsand i Nesset kommune. Her planlegges et nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall. Avfallet tenkes lagret i store utsprengte fjellhaller. Vinteren 2016/2017 ble det boret i alt fem fjellbrønner i det aktuelle området. Hensikten med borehullsloggingen var å kartlegge fjellkvaliteten med hensyn på oppsprekking.
Forskarar ved Noregs geologiske undersøking (NGU) har, saman med eit internasjonalt forskarlag, no publisert ein artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Oppdal stein som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS.
The unstable rock slope at Stampa (Aurland Municipality; Sogn og Fjordane), is among the largest unstable rock slopes in Norway. It has been investigated over more than a decade in detail and several scenarios have been defined for potential failure. One of those (scenario 3A, also called Joasetbergi) has recently been defined as a high risk site that requires continuous early warning.
The exposed rocks in Rogaland, that we will study on this field trip, provide insight into processes in the lower and middle crust of a long-lived, late Mesoproterozoic continental-margin arc, on tens of million year time scales.
The report gives a history of the discovery and exploration of the Råna layered mafic/ultramafic intrusion in Nordland county, with particular emphasis on the Bruvann Ni-Cu-Co mineralisation, in the NW part of the intrusion, which consists predominantly of disseminated sulphides in layers of peridotite. The tonnage and grade were calculated in 1975 to be 43.6 Mt grading 0.33% sulphide-bound Ni, 0.08% Cu and 0.015% Co (cut-off 0.15% sulphide-bound Ni).
EU satser tungt på blå vekst i marine og maritime næringer. En viktig bidragsyter er nettverket EMODNET og portalen EMODNET Geology med sammensydde maringeologiske kart for hele Europa.
A geochemical till survey was carried out in an area covering great parts of Oppdal and Rennebu municipalities, Sør-Trøndelag county, Norway. Till samples from 877 locations were collected and dry-sieved (< 2 mm), and an Aqua Regia extraction of the material was analysed by ICP-MS for 51 elements.
This report describes 21 graphite occurrences in the Lofoten-Vesterålen area, including reviews of previous graphite investigations, the geological setting and analytical data related to analyses of graphite in the described occurrences. The graphite occurrences are situated in high-grad Archaean metamorphic rocks comprising quartzites, intermediate and mafic gneisses, iron formations, dolomites and graphite schist.
Landskapet ble skapt av voldsomme krefter gjennom en tre milliarder år lang geologisk historie. Nå skal historien om Nordland presenteres i bokform.
Forskningsrådet fordeler i år én milliard kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. Norges geologiske undersøkelse deltar i ett av prosjektene som får støtte.
Trekantformede jordskred (også kalt ikke-kanalisert jordskred; Debris avalanche) er en skredtype som kjennetegnes ved at skredet starter i et punkt og utvider seg langs skredløpet til en stor bredde i dalbunnen. Dette bidrar til at slike skredhendelser kan bli svært ødeleggende for samfunnet. Trekantformede jordskred er ikke den vanligste skredtypen i Norge og er derfor lite beskrevet tidligere.
Rapporten omhandler kjemiske analyser av Brøttumformasjonen som dekker hele Lillehammerområder fra Øyer og ned til Brøttum. Hovedformålet var å undersøke tungmetallinnholdet i Brøttumformasjonen. På 60-tallet ble det boret et ca. 500 meter dypt borehull i Fåberg, og kjernematerialet er blitt benyttet de kjemiske analysene. Det ble også tatt noen større og mer representative prøver i veiskjæringer nær E6, Maihaugen og Brøttum.

Pages