Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

34 results
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Oppdraget gikk ut på å undersøke bergartene i nærheten av Raudalsdammen og Vassenden i forbindelse med masseuttak til fyllingsdammene ved Raudalsvann og Høydalsvann. Videre skulle det finnes brukbare filtermasser i dalen nedenfor Raudalsdammen. Tilslutt skulle det foretas en kort befaring til Sprangdalen for å vurdere noen elveavsetninger og morenerygger i forbindelse med filter- og tetningsmasser til en fyllingsdam ved Styggevann.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
Industrian minerals - towards a future growthTor-Arne Karlsen, Brian SturtPage(s): 7-14Download  3,7 MB
Rapporten er en beskrivelse til det kvartægeologiske kart Sygnefjell, som ble utarbeidet sammen med 27 tilsvarende kart 1:50 000 som grunnlag for kvartægeologisk oversiktskart Jotunheiemen M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1983). Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med særlig vekt på glasiasjonshistorien. Både kartet og beskrivelsen bygger i stor grad på T.O. Vorrens arbeider av 1970 og 1973 (se litteraturlisten). Det henvises til innholdsfortegnelsen.
Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
Kvartærkartene Øye og Vangsmjøsi (gradteig Vang) ble utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, trykt som NGU nr. 374 i 1982. I alt 28 kartblad i 1:50 000 inngår i oversiktskartet. Kvartærkartene i M 1:50 000 foreligger bare i håndtegnet original (+fargekopier) i farger. Beskrivelsen av nærværende to blad er meget kortfattet, og sikter mot en populær fremstilling beregnet for ikke-fagfolk med interesse for mer lokale forhold enn oversiktsarbeidet kan gjengi.
Georadarmålinger er utført ved 7 lokaliteter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med rasavsetninger. Opptakene fra Fivelstad gir lite informasjonom avsetningstyper og forløp av rasavsetninger mot dypet. Ved Leirdalen viser 200 MHz-opptakene stedvis markerte grenser for raslobene utbredelse. 50 MHz-opptakene indikerer overflaten av fjell på 6-12 m dyp.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Geology of the Hemnefjord-Orkanger area, south-central Norway.Robert D.
Antall profilkilometer 2300, Profilavstand 1 kilometer, Flyhøyde 1000 fot. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1976. Prosjektleder H. Håbrekke.
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.