Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

417 results
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
Det er utført en detaljert geologisk kartlegging av ultramafittkroppene i Storbekken - Seterbekken området. I randsonen til kroppene er det utviklet kleberstein med varierende tykkelse, Klebersonene er kartlagt. Resultatet er presentert på kart i M 1:10 000. En av kroppene, Brians kuppe. er kartlagt i M 1:1000. Klebersteinen som omgir en serpentinitt i Brians kuppe er undersøkt med diamantboring i 7 profiler. Det er estimert en geologisk reserve av kleberstein på 70 000m3.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
(Forkortet) Rapporten oppsummerer resultater fra befaring av ofiolittfragmenter i Snåsa og Lierne i månedsskiftet juni-juli samt en kort oppfølgingtur i oktober 1999. Etter undersøkelse av en hel rekke ofiolittfragmenter står vi igjen med to som det er klart verd å følge opp med hensyn til mineralressurs-potensialet nemlig Raudfjellet i Snåsa og FJellraudberget i Lierne.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Steinkjer area in October 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 1920 line km, covering an area of approximately 470 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet.
På oppdrag fra Geologiske Tjenester A/S har NGU utført geofysiske målinger over den vestlige forlengelsen av Godejord-forekomsten. Det ble utført IP, lednings- evne og magnetiske målinger, og hensikten var å kartlegge en eventuell vestlig fortsettelse av Godejord-forekomsten.
Det er gjort undersøkelser av grunnvannsressurser til forsyningsstedene Gladsøy, Vik, Trefjord, Layvsnes, Jøssund og Oppland i Flatanger kommune. Ved Oppland er grunnvann fra løsmasser vurdert, mens for de andre områdene er grunnvannsuttak fra fjellbrønner mest aktuelt. Ut fra flybildetolkning, geologiske kart, feltbefaringer, tidligere fjellboringer og praktiske hensyn ble det satt ut borepunkter for fjellbrønner.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nord-Tr.lag kommuners berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform(analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Overhalla kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og enkelte sonderboringer med testpumpinger. Kommunen ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Overhalla vannverk som forsyner nesten hele bebyggelsen i hoveddalføret. Grunnvannsmulighetene er vurdert i fire forskjellige områder langs eksister- ende ledningstrase.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namdalseid kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Steinkjer kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namsos kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Meråker kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Stjørdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Frosta kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Fortrolig til 31.12.1998 I august 1994 ble thulittforekomsten på Austre Brandsfjellet boret med pack- sac. Det ble boret 4 loddrette hull. Thulittforekomsten har en maksimal mektighet på 14 m og en gjennomsnittlig mektighet på 8.8m. Det totale utgående areal er beregnet til å være på ca. 15800 m², av dette utgjør den søndre og mektigeste del av forekomsten ca. 11000 m², det oppborede volum er beregnet til å være ca. 24000 m3.
I oktober 1996 ble skiferbruddene ved Dalbekken i Lierne undersøkt geologisk. Undersøkelsene tok sikte på å vurdere skiferkvaliteten i bruddområdet, samt spesielt vurdere resultatene av prøvedrift i 1996. Undersøkelsen har vektlagt faktorer som oppsprekning, folding, kløvbarhet og skjærsoner og prøvd å knytte dette til et bilde av forekomstens utnyttelses- muligheter, I rapporten er det i tillegg utført volumberegninger for deler av forekomsten.
I forbindelse med en planlagt regulering av Brattreiteelva i Verran kommune, utførte NGU i juni 2000 en feltbefaring i områdene langs omtalte elv. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av avrenningen fra Brattreiteelvas nedslagsfelt bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. Langs elva er det registrert 3 private vannverk samt ett planlagt kommunalt vannverk.
The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.
Ved Bøla er det planlagt bygging av ny kafe med innlagt vann og sanitæranlegg. NGU har undersøkt muligheten for å utnytte de lokale løsmassene som infiltrasjonsmedium for avløpsvannet fra kafeen. Det finnes ikke løsmasser i området som er egnet som resepient for avløpsvann. Den eneste aktuelle løsmasseavsetningen i området er en strandavsetning, men undersøkelsene viser at den har for liten mektighet over grunnvann og finkornige tette masser.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke ble det i 1993 foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Undersøkelsene viste at israndavsetningen mellom Hoklingen og Movatnet kunne være aktuell som framtidig vannkilde til Levanger vannverk som har et vann- behov på 150 l/s. NGU utførte etter ønske fra Levanger kommune ytterligere undersøkelser langs Hoklingen senhøstes 1996.
Det ble sommeren 2000 gjennomført en kartlegging av ultramafiske kropper sør for Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Utgangspunktet var de geologiske kartene over området, med det preliminære kartblad Murusjøen i skala 1:50 000 og kart- blad Nordli i 1:100 000 som de mest detaljerte. Hensikten var blant annet å kartlegge omvandlingsgraden av de ultramafiske kroppene for å se om de kan brukes som råstoff for talk og kleberstein.
To elektromagnetiske anomalier som ble påvist ved regional helikoptergeofysikk ved Rognhaugen og Finnhuslia nord for Sandøladalen i Grongfeltet er nøyaktig likalisert ved EM bakkemålinger (Slingram). Anomaliårsakene er i begge områdene jernformasjoner som er blitt påvist i blotninger og tildels i eldre røske- grøfter. Jernformasjonene varierer fra massiv svovelkis (vasskis) til sulfid- disseminasjoner og magnetittførende kvartsitt (blåkvarts) og antas å represen- tere distale ekshalitter.

Pages