14 results
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Seierstadfjorden som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Jøa. Seierstadfjorden ligger langs en nord-syd-gående sprekke-/ forkastningssone i fjellgrunnen. Sedimentene består av et øvre silt-/ leir-dominert lag og et undre morenelag. Kvartærgeologiske forhold på land tyder på at større morenemasser er avsatt i fjorden.
Løsdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske målinger på og nær Fjellmyra i Grong. Det ble her målt 4 profiler på tilsammen 900 m, og største beregnede dyp var ca. 70 m. På Flått på Høylandet ble det målt 2 profiler på tilsammen ca. 400 m. Største mektighet her var ca. 30 m.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Sommeren 1985 ble det samlet inn 139 barkeprøver fra gran i tre utvalgte områder på kartblad JØA 1724-3. Formålet med innsamlingen var å undersøke om analyse av sporelementinnholdet i bark av gran er egnet til å avgrense forskjellige bergartssoner i områder med lite blotninger. Resultatene av undersøkelsen viser at selv vesentlige geografiske variasjoner i berggrunnen og løsmassenes grense ikke gir systematiske utslag i sporelementinnholdet i barkeprøver fra grantrær.
Det er gjort radonmålinger i jordluft for å vurdere et planlagt byggefelt m.h.p. radonfare, grunnet flere radioaktive breksjesoner i området. Målingene viser at med mindre en tomt blir sprengt ut i en av de radioaktive sonene, kan området bebygges uten å foreta spesielle tiltak mot radongass. Tomter som blir sprengt ut i en radioaktiv sone skal også kunne bebygges ved å foreta enkle byggetekniske tiltak.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift.
I samarbeid med Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag har NGU som en del av Nord-Trøndelagsprogrammet, fase 0, gjennomført en regional geokjemisk kartlegging av Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya. Finfraksjonen av 6664 bekkesedimenter er sluttet opp i salpetersyre (110 grader C/3 timer) og løsningene er analysert med plasmaemisjon på grunnstoffene Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Z, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk skal planlegge kraftutbygging i Meråker, hvilket blant annet innebærer oppdemming til et høyere nivå av Fjergen. I den forbindelse var det av interesse å skaffe seg kjennskap om løsmassemektigheter og fjellkvalitet, og NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger på de aktuelle lokaliteter. Det ble ialt målt 17 profiler, hvorav 4 var hel eller delvis under vann.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse.
Etter henvendelse fra Landbrukskontoret i Namsos undersøkte NGU i juli 1987 en skjellsandforekomst ved Aglen på Otterøya. Resultatene viser et totaltvolum på 10-15 000 m3 utnyttbar skjellsand.
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger i Jomafeltet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne metoden med tidligere turammålinger utført av NGU og NTH/SINTEF. Dernest var det av interesse å se om instrumentet kunne gi tilleggsinformasjon om nylig påviste elektriske ledere. Målinger med induktiv energisering gir klare anomalier på grunne ledere, men ledere på større dyp blir mer diffuse.