7 results
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke.
Formålet med boringene var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret tilsammen 241,60 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 546.
Målt areal: 2749 km2. Profilavstand: 500 meter. Samlet profillengde: 5498 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble utført elektromagnetiske og radiometriske målinger samtidig med de magnetiske. Målingene ble utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
I tidsrommet 26/4-13/6-1964 ble det utført diamantboringer for Lilleberg Verk A/S i Sparbu Herred. Formålet var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret 7 hull med en samlet lengde på 241.60 m. Det ble arbeidet på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector EX bormaskin drevet med elektrisk motor for dette oppdraget. Avstanden til strømuttak var ca. 50 m. Avstanden til vann var ca. 50 m.
Disse målingene ble utført for å "fly inn" apparaturen og flygerne i et område nær NGU før de kommende oppgaver. Målingene utført 1961 og 1963. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.
Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.