Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

344 results
As the result of an agreement between NGU and A/S Sulfidmalm, NGU has carried out geological investigations of the Pechenga and Petsamo Group rocks. The main purpose of these investigations was to provide a stratigraphic/tectonic correlation between the Pechenga Group rocks of the Nickel - Zapolyarny region and the equivalent Petsamo Group of the Pasvik Valley.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og grabbprøvetaking i Havøysund, Måsøy kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe grunnlagsdata i forbindelse med mudring i området. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart, konturkart over minimumsdyp til fjell og konturkart over tykkelse av sandige sedimenter.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
Undersøkelsesboring i forbindelse med reservevannforsyning til tettstedet Burfjord i Kvænangen kommune ble utført i løsmasser nær nåværende reserve- inntak i Storelva sommeren 1977. Resultatene fra boringen var positiv og det anbefales anlagt en prøvebrønn for pumping over tid med uttak av vannprøver for analyse, samt fastlegging av endelig kapasitet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
Det er utført georadarmålinger ved tre lokaliteter i Alta kommune. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Ved Store Leresfjord indikerer georadaropptakene to områder (i priorotert rekkefølge) som kan være av interesse for videre undersøkelser. I et av disse områdene sees skrå reflektorer i mulig grovkornige elveavsetninger.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Det er i alt registrert 50 sand- og grusforekomster i Karasjok kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Det totale volumet er anslått til 8 mill kvm. innen 9 viktige forekomster. Særlig er forekomstene ved Ajunnjarga (fnr.15), Jergul (fnr.22) og Harreguolbe (fnr.19) viktige grusforsyninger. Prøvetaking viser at innholdet av sterke bergartskorn i grusfraksjonen er høyt innen de viktigste forekomstene.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Thirty-one selected localities are brefly described along a traverse from Porsangerfjorden to Tanafjorden. The localities provide a general impression of representative rock types and their deformation in the Gaissa and Lakse- fjord Nappe Complex, as well as the mylonitic rocks in the basal thrust of the overlying Kalak Nappe Complex. Attention is paid to the stromatolite biostromes in the Porsanger dolomite.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
(Forkortet) NGU has carried out new test measurements using av borehole gamma-ray spectrometer from IFG Corporation at different sites inthe North Charlotte Region. Improved calbrations of the instruments were made doing long term measurements on calibration pads at NGU. In situ calculations of K, U and Th content gave promising results as long as only one radionucleide was present. Calculating the K content in a situation where higher energy radiating elements were present, proved difficult.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Kobberkismineraliseringene i agglomeratet ved Agjetjokka ble funnet i 1959 ved geokjemiske undersøkelser utført av Statens Råstofflaboratorium. Nøyere undersøkelser ble innledet i 1960 og fortsatt i 1961 ved geologiske, geofysiske undersøkelser samt boringer. Den geofysiske del av undersøkelsene besto i magnetiske målinger over et ca. 12 km langt felt. Det var tidligere (1959) utført magnetiske målinger fra fly, kfr. GM Rapport nr. 258. Boringene omfattet 4 hull på tilsammen 435 meter.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/Sigmund Johnsen og i samarbeid med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, har NGU utarbeidet grus- register og ressursregnskap for Sørøysund. Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1988 i nært samarbeid med kommunene. I Hammerfest kommune er det ikke registrert noen sand- og grusforekomster. Det ble derimot registrert to mindre uttak av fast fjell. Kommunen baserer seg på import fra Kvalsund og Alta kommuner.
Grunnvannsforekokmstene i Alta kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Alta, Storekorsnes og Isnes- toften. Avsetningen ved Raipastrinnet, som forsynder Alta med grunnvann, gir 75 l/sek. Ved Storrekorsnes og Isnestoften er det brønner fra berggrunnen som gir tilstrekkelige vannmengder til befolkningen.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Nesseby kommune er det registrert 76 sand- og grusforekomster hvorav 27 forekomster er volumberegnet til å inneholde 280 mill. m3 sand og grus. Av dette ligger knapt 10 mill. m3 på nordsida av Varangerfjorden, mens resterende ligger på sørsida. En forekomst som alene inneholder 70 mill.
16 polished thin sections have been prepared from core samples from four drill holes from the eastern part of the Nussir eu deposit with enrichments of Ag, Au, Pt and Pd. The main aims of the study were to describe the various copper-sulphide minerals and to identify noble metal-bearing minerals and their relationship to the copper sulphides.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, som et ledd i Folkehelsas prosjekt "Program for vannforsyning", vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning til stedene Kongsfjord og Berlevåg. Vurderingene ble gjort på grunnlag av felt- befaringer, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Vannforsyning til fiske- industri gir høye vannbehov i forhold til befolkningsgrunnlaget på begge stedene (66 l/s for Berlevåg og 12 l/s for Kongsfjord).
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
Etter forespørsel fra Nesseby kommune har NGU utført en hydrogeologisk vurdering ved Mortensnes. Bergartene i området er sandstein, leirstein og tillitt med lag av sandstein og konglomerat. Tre borlokaliteter er tatt ut, og forventet vannmengde er 500-2000 l/time.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).

Pages