190 results
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
An excursion was arranged in Norway 10.-14. September 1987 in order to study the use of overbank sediments as a sampling medium in geochemical mapping. The conclusions of the excursion are: Overbank sediments (o.s.) are composite samples that represent large drainage areas and can be collected at widely scattered sample sites at low cost. O.s.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
I forbindelse med undersøkelse av Be-mineraliseringen ved Høgtuva har NGU ved Geofysisk avdeling utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente mineraliseringene. De geofysiske metodene som ble benyttet var VLF, IP, ledningsevne, magnetome- tri og susceptibilitet. Undersøkelsen har vist at ingen av de geofysiske metodene gav anomalier av en slik art at de kan anbefales til prospektering etter Be-mineraliseringer.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Modeller av jordskorpen for Oslofeltet og Østlandsområdet er blitt testet vha. geomagnetikk. Denne testen viser at skjold-modellen passer for Østlands- området med to sjikt ned til dyp 18 og 68 km, benevnt henholdsvis øvre kontinentale lag og nedre jordskorpelag. For Oslofeltet passer en skorpe- modell med Moho-diskontinuitet i 30 km dyp og en overskuddsmasse av tyngere bergarter med utstrekning fra 2 til 8 km dyp i jordskorpen.
Som ein lekk i Herøy kommune sin Hovudplan for vassforsyning har NGU vurdert sjansene for grunnvatn som vassforsyning i heile kommunen. Bergartane i området kan i hovedsak karakteriserast som dårleg vassgjevarar (mindre enn 500 l/time). Boringar mot større sprekkesoner kan derimot vente å gje 500-2000 l/time. I Runde, Kvalsvik og Jøsok/Voldnes er det fastsatt lokalitetar for prøveboringar. Det er von for grunnvatn i fjell som vass- forsyning til desse stadane.
Som et ledd i grunnundersøkelsene på Osund Deponi ble det satt ut et stikningsrutenett (25 X 25 m ruter) i den mest sentrale del av området. Deler av rutenettet ble benyttet ved elektromagnetiske målinger (EM-31) for kartlegging av nedgravd metallskrot i fyllinga. Resultatene fra disse målingene presenteres som tolkningskart i målestokk 1:2 500.
På Nesodden i Bygland ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler for at en skulle få et bilde av grunnforholdene. Bakgrunnen var at forskjellige interesser kunne komme i konflikt med hverandre. Fra før fins det her en plastfabrikk og et sagbruk. Dessuten er det laget infiltra- sjonsanlegg for kloakk, og ikke langt unna dette er det en grunnvannsbrønn som bl.a. leverer vann til et motellanlegg.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Det er utført hydrogeologisk kartlegging i Vardø kommune. Det er relativt få muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser for kommunal vannforsyning. Det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning til Smellror, Ytre Kiberg og Indre Kiberg.
I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk.
Det er gjort en undersøkelse av reproduserbarhet og målenøyaktighet til instrumentene på petrofysisk laboratorium, og feltinstrumentene. Egenfrekvensmåleren (måler magnetisk susceptibilitet) gir resultat med en relativ feil (presisjon) som er < 1% ved gjentatte målinger på 71 prøver. Langtidsdrift er ikke målbar. Korttidsdrift (p.g.a. variasjoner i temp.) er hovedkilde til instrumentvariasjonen. Denne kan reduseres ved å bygge spolen inn i en boks.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's Kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. november 1988.
Løsmasseforekomstene under Gåsmyra i Sykkylven kommune er undersøkt. Undersøkelsen omfatter feltkartlegging, sonderboring, prøvetaking og mineralogiske-, petrografiske- og kornfordelingsanalyser. Gåsmyra ligger på en breelvterrasse med følgende oppbygning: - 1.5 - 2.5 m torv - Topplag av grus og stein med aurhelledannelse, ca. 2 m tykt og med beregnet volum på 200 000 m3. - Sortert fin/middels sand (evt. silt), ca. 5 m mektig og med volum ca. 500 000 m3.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Sommeren 1987 ble det utført CP-, IP-, RP- og PP-målinger på bakken og i borhull syd-vest for Jomaforekomstens utgående. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen av en massim kismineralisering samt studere de elektriske betingelsene i heng av denne.
Rapporten er utarbeidet for Leksvik kommune, teknisk etat, med formål å vurdere bergartene i Sæterbukta mht. pukk-produksjon. En lokalitet er undersøkt, og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipsanalyse. Resultatene er lovende, men det anbefales utfyllende undersøkelser.
Som et ledd i NGUs regionale kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke ble det målt refraksjonsseismikk på følgende utvalgte steder: Nyborg ved Varangerbotn (35W 5605 77872), Austertana (35W 5588 78146) og Båtsfjord (35W 5991 78362). Samtidig ble et sprekkesystem ved Barnes (35W 5663 77764) sør for Varangerbotn undersøkt med VLF. Målingene viser interessante resultater ved Austertana, Båtsfjord og Barsnes, og boringer anbefales. Området ved Nyborg synes lite interessant p.g.a.
NGU har utført forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Otta og Mysuseterområdet. Det ble påvist to grunnvannsforekomster i løsmasser som vil kunne dekke vann- behovet til Otta sentrum; Toøya i Otta-elva og elveslette ved Veggemsfloten langs Otta-elva. En rørbrønn i den vestlige delen av Toøya forventes å ha en kapasitet på 1 000 - 1 200 l/min, mens en brønn ved Veggemsfloten antas å kunne gi omlag 800 l/min. Kapasiteten for begge områder kan økes ved bruk av flere brønner.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs 4 profiler ved Salsnes og 1 profil ved Otterøy, og var et ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området. Ved Salsnes tyder målingene på at det under et tynt topplag bestående av sand og grus er betydelige morene-mektigheter. Største mektighet er påvist over endemorenen i sørvestenden av Salsvatnet hvor mektigheten er minimum 180 m. Det ble her ikke registrert fjell.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelser av grunnvann i løsmasser i Oppland.Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde ca. 2.5 km. Løsmassemektigheten langs profilene varierer mellom 25 og 50 m vest for Lågen ved Vinstra, mellom 30 og 90 m på sydlige del av Selsmyrene nord for Otta og mellom 12 og 20 m vest for Lågen syd for Dombås. Det nordligste profilet på Selsmyrene indikerer at det kommer opp en fjellrygg sentralt i dalen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Det er ingen registrerte sand-/grusforekomster i Bergen kommune, mens Fusa kommune har underskudd på sand og grus. I kommunene Samnager og Os er det begrensede sand-/grusressurser som er utnyttbare og har god kvalitet.
Områdene Sjangeli og Muohtaguobla tilhører en tidlig Proterozoisk vulkanitt- sediment serie som i de nedre deler (i øst, Sjangeli) består av pelittiske sedimenter, båndede silikat-karbonat bergarter og mafiske tuffer og lavaer. De øvre deler av serien (i vest, Muohtaguobla) består av pelittiske sedimenter mafiske tuffer og felsiske vulkanitter. Disse suprakrustalene er intrudert av Proterozoiske plutonske bergarter.

Pages