76 results
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffraksjonsanalyser benyttet. Metoden vil i første rekke være anvendelig for klassifisering av mineralinnhold i betongtilslag (støpesand). Siste del av rapporten er utformet som en brukermanual for mineralklassifiseringen.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrase over Ryghkollen i Mjøndalen har NGU utført løsmassekartlegging i form av sonderboring m/prøvetaking, seismisk profilering samt kartlegging av åpne løsmassesnitt (massetak). Undersøkelsene viser hardkomprimerte morenepregede masser ned til min. 25 m's dyp. Massene i det aktuelle vegskjæringsområdet må p.g.a. høyt silt-leirinnhold betegnes som lite anvendelige for høyverdige vegformål (bærelag etc.). Massene har ugunstig gravbarhet p.g.a.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet.
Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.
Registrering/oppdatering forekomstskjema. Registrering/oppdatering massetakskjema. Korrekturutskrifter. Innlesing av digitalisert omriss. Innlesing av digitalisert punktinformasjon til omrisset. Generering av plottefiler. Tabellutskrifter.
Rapporten beskriver SYSSCAN, et system for halvautomatisk digitalisering av kart. Det orienteres om nødvendig datautstyr, programvare, databasestruktur samt erfaring etter prøvekjøring med et berggrunnsgeologisk og et aero- magnetiske kart.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Nord- Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN systemet, tyngdeformel 1980.
Etter anmodning fra fylkeslegen i Vest-Agder er det utført radonmålinger i springvannn i flere områder. I tilegg er det gjort radiometriske målinger. Det er påvist flere anomale verdier på radon hvorav to skiller seg klart ut. I begge tilfeller dreier det seg om grunnvann fra fjell, og radonkonsentrasjonene antas å skyldes små uranmineraliseringer i pegmatitter.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sogn og Fjordane. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført sammenslåing, reanalysering og oppdatering av prøvemateriale fra indre Finnmark/Troms. Prøvematerialet fra tidligere prøve- taking, utført i perioden 1958-1959 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk en prøvetetthet på 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Rapporten omhandler geologi og geokjemi av grunnfjellet i Rishaugfjellvinduet og en beskrivelse av uranmineraliseringen på Harelifjell. Grunnfjellet består av en hornblendeførende alkali-granitt, som er grovkornet, stedvis svakt foliert og stedvis porfyrisk. Granitten er av rapakivi-type med forhøyet uran og thorium-innhold. Granitten er gjnnomsatt av aplittiske ganger som er noe mer differensiert enn granitten.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blirr utført i utvalgte vassdrag i Nord-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Det ble i alt målt på 25 1:50 000 kartblad i Sogn og Fjordane fylke. Av disse ble 17 ferdigmålt og 8 delvis målt. Generell bakgrunnsaktivitet for gneisene er ca. 100 i/s. Devonfeltene hadde litt lavere bakgrunnsmålinger (30 - 130 i/s) og ingen interessante radioaktive anomalier. Det ble i alt registrert 4 anomalier over 600 i/s i gneisene, og de er beskrevet særskilt.
Løsmasseavdelingen ble opprettet som egen avdeling ved NGU 1. januar 1983. Avdelingen består av et administrasjonskontor, seksjon for løsmassekart- legging, seksjon for hydrogeologi og seksjon for ingeniørgeologi. Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten ved avdelingen i 1983.
Undersøkelsens målsetting var å kartlegge potensielle uttaksområder for knust stein innenfor kommunen, med tanke på etablering av storskala pukkverksdrift. Feltundersøkelsene omfattet 5 forekomster. De mest interessante av disse ble prøvetatt. På grunnlag av kvalitative og kvantitative forutsetninger festet man seg tidlig ved lokaliteten Kobbvågen.
Et område i et polymetamorft gneisterreng er blitt kartlagt med henblikk på å undersøke pegmatitter. De eldste bergartene i området er en båndet gneis som antas å være av suprakrustal opprinnelse, og en kvartsitt. En eller annen gang i sin deformasjonshistorie, men innen de to foldefaser som er observert i området, ble suprakrustalene intrudert av et antall gabbro- legemer. Området ligger tett opptil den store Kongsberg-Bamble-forkastningen.
Rapporten inneholder 1) en oppsummering av virksomheten 1983 og 2) planer frem over under overskriftene - Formål og organisasjon - Seksjon for kjemiske analyser - Seksjon for geokjemi - Seksjon for data- og systemtjenester - Informasjon - Effektiviseringstiltak - Planer 1984/85 - Langtidsprogram Fem vedlegg bak i rapporten gir nærmere data om - Personale - Komiteer, verv etc. - Reiser og opplæring - Regnskap -Prosjekter
Rapporten omhandler prosjektplanleggingen og beskriver hvor og hvordan felt- arbeidet ble utført i 1983. Planene for feltarbeidet i 1984 er beskrevet. Kostnadene ved den gjennomførte del av prosjektet og beregninger av kostnadene for det prosjektarbeidet som står igjen, er behandlet.
Rapporten omfatter vannforsyning til boligfelt på Stokkstadbakken i Mattisdalen. Det er anbefalt grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i området. Forekomstnavn og -koordinater: Stokkstadbakken 775 567
Ved Finnmarksprogrammets undersøkelser av ultramafiske bergarter i Komagfjordvinduet (prekambrium) er det funnet en forekomst av naturlig tungmetallforgiftning. Feltet, som er ca. 15 m langt og 0,7 - 1,0 m bredt, er praktisk talt uten vegetasjon, blokkrikt og med et tynt humuslag (< 1 cm). I overkanten av feltet er det blotning av kobbermineralisert gabbro. Analyseresultatene viser opptil ca. 1 % Cu i humusholdige jordprøver.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.
Basert på eksisterende litteratur er det gjort et sammendrag av områdets geologi og laget en oversikt over kjente malm-mineraliseringer. Området viser en geologisk tredeling: (1) Kaledonske skyvedekker i nord igger på (2) stedegne bergarter tilhørende Dividalgruppa som er avsatt på (3) et komplekst Prekambrisk underlag. De fleste mineraliseringer finnes i den Prekambriske del av området som vurderes som mest lovende ut fra et økonomisk synspunkt.
Seismiske målinger ble utført i nedre del av Sunndalen og i noen nærliggende områder. Noen steder hadde målingene tilknytning til planlegging av vannverk, og andre steder gjaldt det primært å skaffe data til NGU's grusregister.
Rapporten gir en kort bakgrunn for tilbudet om deltakelse i innføringskurset Remote Sensing Training Session i Toulouse. Det gis en oversikt over det faglige innholdet og en vurdering av opplegg og gjennomføring av kurset.
Forekomstnavn og - koordinater: Svene pkt. 9 327 296. Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Moen industriområde, og Svene tettsted. Beskrivelse av de enkelte borpunkter og resultater fra disse. I tillegg resultatet av prøvepumping fra 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10
Det er boret ialt 2521 meter i Dragfjellet i Tysfjord kommune, fordelt med 1737 meter på seks kjente pegmatittanvisninger og 784 meter i totaloverdekket område
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 521 lokaliteter i Sør-Trøndelag fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,97 mill). Alle data er lagret på magetbånd ved NGU.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Sjodalen M 1:50 000. Kartet foreligger som fargekopi av håndtegnet original. Det er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen M1:250 000, trykt som NGU nr. 374. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold med hovedvekt på jordartene og isavsmeltningens deneringshistorie. I tillegg behandles den fluviale dannelsesprosess av elvegjel med jettegrytedannelsen.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressurserne" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Hordaland. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Elverum kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, i A4-format.
En radiometrisk anomali, kjent fra undersøkelser i 1975 og registrert ved helikoptermålinger i 1976, er radiometrisk detaljmålt og de høyeste utslag prøvetatt. Mineraliseringene er ujevne, har lang utstrekning, men synes uten økonomisk intresse.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvetettheten er 1 prøve pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til <0.18 mm og analysert på HNO3-løselig: Fe, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cr, Ba, P, Ag, Ce og La.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengellige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
To pukkprøver fra Ringknuten Pukkverk samt en sandprøve fra Holum/Stoveland er undersøkt m.h.p. petrografi, mineralogi og kornfordeling. Konklusjonen er at materialet er godt anvendelig som tilslag i betong av normal fasthet (C-25) - (C-35).

Pages