78 results
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsentrasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Kromittforekomstenes kjemi, mineralogi og geologi samt mulig utnyttelse er behandlet som et supplement til min diplomoppgave ved NTH.
Vurdering av brønnskade i forbindelse med tunneldrift. Anbefalinger for erstatningsvannforsyninger.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Det er tatt ut 3 mulige borplasser for gunnvannsforsyning til planlagt campingplass m/hytter. Bergartene består hovedsaklig av gneis og glimmer- skifer. Enkelte kalklag forekommer og en av dem kan nås ved en dyp boring ute på stupet mot øst. Dette anses for å være den beste muligheten i området.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning.
Det er ønsket å deponere husholdningsavfall fra 8000 p.e. i et nedlagt grus- tak i glacifluviale avsetninger. Det er lite trolig at en vil få forurensning av kilder som ligger i underkant av avsetningen ca. 1 km mot nord. Det er imidlertid behov for å finne dybden til grunnvannsspeilet under bunnen av grustaket, og å fastslå at grunnvannsavrenningen ikke går mot kildene. P.g.a. det store innhold av stein i massene, er det nødvendig å utføre boreunder- søkelser med tyngre utstyr.
Oppdal fjellskole har 2 borebrønner. Den ene av disse er ødelagt, og en dykkpumpe sitter fast her. I rapporten vurderes forskjellige muligheter for ny boring, og årsaken til de eksisterende problemer diskuteres.
Det var ønsket grunnvann til gardsbruk. Bergarten er Drammensgranitt. Bore- plass ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsen- trasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av industrimineraler finnes muligens, men ble ikke observert under befaringen på øya. De mikroskoperte bergarter viste alle i varierende grad sekundær omvandling av olivin og pyroksen.
Radiometriske målinger og prøvetaking er gjort langs i alt 5 profiler. Det ble tilsammen tatt 75 bergartsprøver à ca. 2 kg. Bestemmelse ved atomabsorpsjon på Cu, Zn, Pb og Mo viste meget lave gehalter med unntak av noen få prøver som kom opp i ca. 500 ppm Zn og Mo. De høyeste radioaktive anomalier ble målt på stuff i "Storstrossa" med aktiviteter fra 200 i/s-750 i/s.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ett eller flere landsteder. Bergarten er syenitt. Boreplass ble tatt ut.
Anbefaling om utprøving av løsmasser for grunnvannsforsyning i Vevelstad kommune. Alternativt er boreplass i fjell anvist.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Krøttøy og Gårdsøy. Samarbeidet med overflatevann av P.R. Neeb senere.
Uttak av borplass i siluriske sedimentbergarter for vannforsyning til enebolig.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for frunnvannsforsyning til gårdsbruk ( Bruland ) og hytte. Ved hytta ved Hjelmeland er det stor fare for for- urensning fra en gjødselfylling.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 12" vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er Drammens granitt. Boreplass ble tatt ut.
Anbefalinger om dypbrønnsboringer og bruk av naturlige kilder til erstatnings- vann for skadete brønner i forbindelse med tunneldrift.
Det var ønsket grunnvann til en enebolig. Bergarten i området er kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til ca. 170 personer, Rambekk.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark og Vadsø kommune, har NGU satt i gang kvartærgeologiske undersøkelser innenfor kommunen. Undersøkelsene er fordelt langs hele kyststripen og med betydelig innsats langs Vestre Jakobselv, og omfatter foruten vanlig prøvetaking til kornfordelingsanalyse, også sprøhet- og flisighetsundersøkelse, sonderboring og seismikk. Hele kyststrekningen mellom Vadsø og Komagnes er kvartærgeologisk kartlagt.
Avgitt anbefaling om utbygging av søppelplass.
Vannforsyning Lundstein skole, Bråstad.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk etter brønnskade i forbindelse med veianlegg.
Det var ønsket vann til to gårdsbruk, både husholdning og jordvanning. Bergarten i området er biotittrik gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Det skulle skaffes vann til planlagt utbygging av hytter og kafeteria. Bergarten er vesentlig kvartsitt, noe gneis, amfibolitt og granitt. Boreplasser ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Det finnes en del grus under et tykt leirlag, og det ble anbefalt å prøveta vann herfra.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. (Feilmerket O-76068)

Pages