Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

213 results
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Kviteseid, Nissedal, Fyresdal and Dalen, Telemark county in June 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and isualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 7340 line km, covering an area of approximately 1468 km2.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Uttalelse etter befaring
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Tinn kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Tinn kommune er grunnvannsmulighetene knyttet til breelv- og elveavsetninger rundt Tinnsjøen. I de prioriterte områdene Miland, Atrå og Austbygdi er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak. Berggrunnen i vest gir en kapasi- tet på 0.2 - 0.8 l/s. I øst er trolig bergartenes vanngiverevne mindre.
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Sentralt i området opptrer en stor pluton av grovkornet porfyrgranitt, med eldre gneiser på begge sider. Gneisene består vesentlig av ulike omdannede dypbergarter (ortogneiser), men et mindre område med omdannede kvartsrike sedimenter er også funnet (Slækjenutkomplekset). Alle disse omdannede bergartene er gjennomsatt av ulike granitter (deriblant porfyrgranitten), i tillegg til ganger av mikrodioritt og diabas.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjon er lagt inn i NGUs database.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering er befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
5 eneboliger var under planlegging, skal forsynes fra borebrønn i fjell. Sted for brønnboring ble tatt ut.
Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Nome kommune er det grunne elveavsetninger langs vassdraget mellom Nomevann og Flåvatn, og to store breelvavsetninger, Stormo og Nomehaugen. Breelvav- setningene er interessante i grunnvannsforsyningssammenheng. Bergartene er hovedsakelig granittiske gneiser. I alle de tre prioriterte områdene Helgen, Svenseid og Flåbygd er det viktig å plassere boringene nær sprekker/svakhetssoner. Det kan være noen kvalitetsproblemer ved bruk av vannet.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Skien kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Skien kommune er de fleste grunnvannsforekomstene i løsmasser båndlagt av bebyggelse. Geiteryggen er en stor breelvavsetning der det er mulig å ta ut store mengder grunnvann ved infiltrasjon av overvann. Bergartene i store deler av kommunen er granitt og gneis, som gir 0.3 - 0.8 l/s, men kan ha en del kvalitetsproblem. Denne bergarten opptrer i de prioriterte områdene Valebø og Stavdal.
I forbindelse med geologisk kartlegging til et nytt geologisk kart over området til geoparken Gæa Norvegica Geopark, har NGU systematisk kartlagt potensialet for tørrmurstein i Bamble og Kragerø kommuner. Dette arbeidet har allerede ført til drift på en forekomst ved Kragerø og planer om drift på en annen forekomst ved Rørholt i Bamble.
Antatt lokalt behov ca. 2100 l/t. for boligfeltet, men hele Skåtøy trenger bedret vannforsyning. Nyttbare magasiner i løsmasser mangler, fjellboringer frarådes.

Pages