Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

283 results
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert løsmasseavsetninger i nedre Lærdal med tanke på vannforsyning til Lærdal vannverk. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i til sammen ni områder. Georadarmålingene indikerte muligheter for grunnvannsuttak i alle områdene, men områdene Mjeldo, Tønjum og Grøto er tykkelsen av vannmettet sand og grus mindre enn 10 m.
Engebøfjellet is situated on the northern side of Førdefjord within an area characterized by a series of Proterozoic felsic and mafic rocks heavily affected by Caledonian deformation and metamorphism. During the Caledonian high-pressure metamorphism Proterozoic mafic rocks were transformed into eclogites. In this transformation ilmenite was replaced by rutile.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Fortrolig til 31.12.2003 Gravity measurements have been carried out along four profiles to the east and west of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit. The main objective of the gravity measurements was to delineate possible heavy (ore-type eclogite) bodies at depth to the west and the east of the known, exposed eclogite deposit.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Luster komune gjort grunnvannsundersøkelser ved Gjerde i Jostedalen og i Høyheimsvik ved Lustraforden. Ved Gjerde var problemstillingen å undersøke elveslettene langs Jostedøla og Krundøla med tanke på plassering av en ny løsmassebrønn. Ut fra dagens areal- bruk og for å begrense framtidige arealrestriksjoner, ble området ved Storøya på østsida av Jostedøla prioritert for undersøkelsesboringer.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Gravity data have been interpreted with a view to determining the depth extent of the Devonian Hornelen Basin. We find that the Hornelen Basin has a maximum depth of 3-4 km (below sea level). Uncertainity in the modelling originates in the low density contrast between the Devonian sedimentary rocks and the crystalline basement rocks. There is a rather close correlation between surface geology and gravity maps, which provides constraints on the gravity modelling.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etab- lert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i kommunene Årdal, Jølster og Naustdal ble oppdatert sommeren -92 og resultatene presen- teres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Årdal kommune er selvforsynt med sand og grus av god kvalitet, men arealet på mange av forekomstene er bebygd.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkforekom- ster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i Sogndal kommune ble oppdatert sommeren -90 og resultatene presenteres i form av digitale kart, Tabeller og en kort rapport. Kommunen har relativt små ressurser av sand og grus og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1970 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i et ca. 200 km2 stort område nordøst for Askvoll. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av under- søkelsene.
FORTUN: Vurdering av grunnvannsmuligheter til tre boligkonsentrasjoner. Muligheten for dypbrønnsboring i fjell og løsmasser ble vurdert. DALE: Vurdering av to forsyningsområder i Dale. Mulighetene for dypbrønnsboring i fjell og utnyttelse av kilder ble vurdert. SOLVORN: Vurdering av vannforsyning til Solvorn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Undersøkelsen gjelder 13 av 26 kommuner i Sogn og Fjordane. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
The Ormen Lange Gas Field was discovered in the Norwegian Sea outside Møre ogRomsdal in 1997. The development of this field, which is located in the area ofthe Storegga Slide, requires safety assessment.
Plotteversjon 2005
Based on an agreement between Fjord Blokk and Conoco/DuPont a series of drill- holes have been done on the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite on the northern side of Førdefjord. The purpose of the project is to investigate and evaluate the rutile resource at Engebøfjellet. The project has been supported by Prospekteringsfondet. This report, which summariezes the results of the first 1000 m of drilling, is preliminary, primarily for Prospekterings- fondet.
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
Aurdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Undredal, Vassbygdi og Gudvangen. Områdene er prioritert av Aurland kokmmune, og vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Bruk av grunn- vann fra løsmasser og fjell anses som mulig i alle de prioriterte områdene. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte dette.
This report summarises the work carried out during cruise 0103 to fjords in Sogn og Fjordane and Møre og Romsdal in June and July 2001 in the project "Regional lanmdslide occurrences and possible postglacial earthquake activity in northwest Western Norway" (Phase B1). This project is a collaboration between NGU, Norsk Hydro ASA. The University of Bergen and the Sogn and Fjordane College, aiming to identify regional slide events and interpret triggering factors for such slides.
In 1996, the Geological Survey of Norway started the project "Fracture zones and groundwater of Sunnfjord". The aim of the project was to get a regional understanding of deformation along bigger post-Devonian lineaments/fracture zones in crystalline rocks, and the relevance of these lineaments in connection with well capacity. This report presents results from the tracer tests, borehole tomography and electrical conductivity profiles conducted in September 1999.

Pages