Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

668 results
I forbindelse med prosperktering etter talk/kleberstein i Linnajavri-området i Indre Hamarøy i Nordland ble det sommeren 2002 gjort en kort rekognosering for å se om de ulike glimmerskifrene i området kunne ha noe økonomisk potensiale. Begrunnelsen for dette var blant annet at Foslie har beskrevet en garbenskifer fra Hurre som uvanlig vakker. Skiferområdet på Hurre (Sørområdet) ble besøkt og skiferen prøvetatt.
På foranledning av NGU som hadde foretatt en geologisk kartlegging av feltet, påtok GM seg å utføre en geofysisk undersøkelse over gruben og tilstøtende områder. De geologiske undersøkelser var foretatt av statsgeolog Steinar Skjeseth som var tilstede en tid under målingene. Den geofysiske undersøkelse ble utført ved 500per. el.magn.kond. målinger (Turam). Terrengforholdene i feltet er meget vanskelige. Det ble målt et område på ca. 0,7 km2.
Hamarøy kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Træna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsfor- syning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Fra IKU, Avdeling for petroleumsgeologi har NGU fått i oppdrag å utføre geo- radarmålinger på Andøya i et avgrenset område nord for Ramsa. Formålet med georadarundersøkelsen var å kartlegge forløpet av fjelloverflaten, løsmasse- tykkelser og variasjoner i løsmassetype i forbindelse med planlegging av refleksjonsseismiske undersøkelser og etterfølgende geologisk kjerneboring.
Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet.
The report presents the results of diamond drilling carried out by MoMin AS in the Mofjellet Mine in 2005, and also some reinterpretation of older data.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
Beskrivelsen finnes på kartet.
I forbindelse med grunnvannsmodellering er det utført refraksjonsseismiske målinger langs fire profiler ved Misvær, Skjerstad kommune i Nordland. Samtlige profiler gir et detaljert bilde av plassering av grunnvannsspeil og fjell. Lengst i vest er dyp til fjell i størrelsesorden 20-30 m, mens det øker til 60-90 m mot øst-nordøst. Ett av profilene indikerer tilstedeværelsen av en fjellterskel.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning.
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
Under the auspices of Nordlandsprogrammet, several initiatives have been taken to locate areas where natural conditions are present to establish large coastal aggregate plants. The investigations have been undertaken as a co-opertive project between industrial partners, the Nordland County Authority and NGU. This report is a compilation of investigations carried out previously.
Leirfjord kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter.
Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
I samarbeid med firma Sivilingeniør Trond Refseth AS har NGU gjennomført undersøkelse av en kvartsittforekomst ved Melkfjelltjønnan sør for Kallvatnet i Rana kommune. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og prøvetaking fra utsprengt materiale i profiler. Kvartsittenheten er av lignende type som den kvartsitten som tidligere er undersøkt av Rana Metall ved Sauaksla lengre vest.
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nordland fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Bodø. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.
Kartene dekker også deler av kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Fauske. Den geologiske oppbygningen i området Bjøllådalen - Stormdalen - Flatådalen er beskrevet. Dekkebergartene over det prekambriske grunnfjellet i Saltfjell- massivet er beskrevet og profiler som viser oppbygningen er laget. Det er også forsøkt å trekke sammenligninger og korrelasjoner med områdene omkring.
Andøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har ikke prioritert noen steder, men har foreslått at tidligere undersøkelser som er gjort i kommunen blir sammen- stilt. Alle opplysninger bygger derfor på tidligere rapporter i forbindelse med vurderinger av muligheter for vannforsyning basert på grunnvann.

Pages