Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

321 results
For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
The field trip of the 3rd Slope Tectonics conference visits areas of past rock slope failures and present-day unstable rock slopes and aims to discuss the structural and geological conditions of these sites, the morphologies and tectonic fabrics induced by slope movements and the role of glaciers, isostatic uplift and major faults in the development of rock slope failures.
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Molværshamn vasslag. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med utføring av VLF-målinger og sprekkekartlegging i felt. Vasslagets vannbehov er maksimum 150 m3/døgn (1.7 l/s). Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut 3 borpunkter (Bh1-Bh3).
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
I september2007 gjennomførte NGU et sporstofforsøk på Åkneset i Stranda kommune. Målet for forsøket var å kartlegge stømningsmønster og strømningshastighet for grunnvannet i sprekkesystemene i det ustabile fjellpartiet på Åkneset. Det ble valgt å benytte lokalt sjøvann fra Sunnylvsfjorden som sporstoff. 3000 l sjøvann ble injisert i baksprekken den13.09.07. Sensorer for overvåking av grunnvannstand, ledningsevne og temperatur ble installert i 3 grunnvannskilder.
NGU har etter forespørsel fra Volda kommune gjennomført hydrogeologiske undersøkelser ved Vassbotnen i sørenden av Rotevatnet. Hallingdal bergboring AS utførte i 1979 i regi av NGU tre grunnboringer i sørenden av Rotevatnet, og fant en egnet grunnvannslokalitet ved Vassenden. Oppfølgende undersøkelser i 2006 og 2007 har bestått i georadarundersøkelser med påfølgende grunnboring og nedsetting av undersøkelsesbrønner.
I forbindelse med Nesset kommunes planlegging av vannforsyning fra fjellbrønner har NGU utført VLF-målinger ved Meisalstranda, og VLF- og refraksjonsseismiske målinger ved Ranvik. Ved Meisalstranda ble det påvist to soner hvor topografien indikerer at anomaliårsaken trolig er sprekkesoner. Ved den vestligste sonen indikerer både topografi og måledata at overdekket kan være av betydelig mektighet.
Statens Vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Averøytunnelen, mellom Stavnes i Averøy kommune og Tjørnvikneset-Klubb- neset i Kristiansund kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske under- søkelse foretatt en regionalgeologisk vurdering av forholdene i området for den undersjøiske tunnelen.
Following a helicopter survey of the slopes along the Sunndalen valley and the surroundings in spring 2007, four sites have been selected for further field studies. Two sites, (Gikling and Ottem), were mapped during summer 2007. GPS points for yearly monitoring were emplaced at Gikling. The volume of the unstable slope may be as much as 100 Mm3. At Ottem, a slope instability of about 2 Mm3 was mapped in detail. Scree deposits comprising large blocks along the slope are also unstable.
Forkortet: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Forekomstens navn og koordinater: se sammendrag I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Aure er det utført geofysiske målinger over mulig grunnvannsførende sprekkesoner vedr: - Dromnes (UTM 4851 70291) - Lesund (UTM 4732 70231) - Vihals (UTM 4845 70243) - Vågos (UTM 4718 70049) Hensikten var å vurdere best mulig borpunkter. Ved alle de 4 områdene er det påvist geofysiske anomalier som indikerer oppsprekning, og i samtåd med geolog er det satt ut brønner.
På oppdrag av Nordang og Øye vassverk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført hydrogeologiske undersøkelser i nedre del av Nordangsdalen. I juli/august 1997 ble det utført 17 georadarprofileringer som dannet grunnlaget for utvelgelsen av fire områder for videre undersøkelser med boring og testpumping. Utfra en samlet vurdering anbefaler vi at det etableres en rørbrønn for grunnvannsuttak ved borebrønn 2.
Gikling ligger i Sunndalen i Møre og Romsdal. Dalen har VNV-ØSØ retning, bratte dalsider og U-form dannet av iserosjon. I Sunndalen har 11 historiske fjellskred forekommet og 5 nye potensielle fjellskred er identifisert (Figur 1, Saintot et al., 2008). Et av de nye potensielle fjellskredene er den ustabile gravitasjonsskråningen Gikling, som først ble kartlagt av Henderson & Saintot (2007) og senere mer detaljert kartlagt av Saintot et al. (2008, NGU rapport 2008.049).
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Det er utført georadarmålinger langs 12 profiler ved Eresfjord i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Hensikten med undersøkelsene var å få en grov oversikt over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- og bottomset-lag.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Refraksjonsseismiske målinger er utført i to områder og langs seks profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Hensikten med målingene var todelt: 1) kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. 2) kartlegge løsmassetykkelse og -type(r) i forbindelse med kartlegging av løsmasser som er antatt å være dannet ved et stort fjellskred. Forløpet av olivinforekomsten er indikert som en sone der seismisk hastighet i fjell er større enn 6000 m/s.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
Fives lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regard to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
A project was begun in cooperation with NGU, Norsk Hydro, the University of Bergen and the Sogn & Fjordane College with the aim to study regional slide events and interpret triggering factors for such slides. The project involves intrpretation of pre-existing and new seismic reflection profiles and multi- beam-echosounder data and a large scale sampling program to analyse Quaternary fjord sediments.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Møre og Romsdal fylke er kart- leggingen utført av Østlandskonsult A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
I juni 1993 ble det foretatt refleksjonsseismiske målinger i området mellom Eidestranda og Lesund i Aure kommune. Formålet med undersøkelsen var å kart- legge bunnforholdene med tanke på legging av sjøledning. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i form av to tolkede refleksjonsseismiske profiler, samt et kart som viser fordeling og mektighet av løsmasser.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
A kyanite-quartzite south-east of Skei in Surnadal has been investigated by field sampling and core drilling with Pack Sack equipment. The 5-6 m thick layer, identified only in a single outcrop, has an average kyanite content of 30% according to analyses of the drill cores. The deposit has a near vertical plunge and the lateral extension is unknown, due to lack of outcrops.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Past landslide deposits store valuable and important information that can be used for geohazard analysis. This includes data on frequency of events, run-out distances and dynamics of rock avalanches. Investigations of rock-avalanche events also give possibilities for back-calculation (modelling of avalanches), such as conditions for sliding in potential unstable slopes. A complete swath bathymetry dataset from the inner parts of Storfjorden and its tributary fjords has been studied.

Pages