Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

326 results
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Molværshamn vasslag. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med utføring av VLF-målinger og sprekkekartlegging i felt. Vasslagets vannbehov er maksimum 150 m3/døgn (1.7 l/s). Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut 3 borpunkter (Bh1-Bh3).
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
The field trip of the 3rd Slope Tectonics conference visits areas of past rock slope failures and present-day unstable rock slopes and aims to discuss the structural and geological conditions of these sites, the morphologies and tectonic fabrics induced by slope movements and the role of glaciers, isostatic uplift and major faults in the development of rock slope failures.
For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
I forbindelse med Nesset kommunes planlegging av vannforsyning fra fjellbrønner har NGU utført VLF-målinger ved Meisalstranda, og VLF- og refraksjonsseismiske målinger ved Ranvik. Ved Meisalstranda ble det påvist to soner hvor topografien indikerer at anomaliårsaken trolig er sprekkesoner. Ved den vestligste sonen indikerer både topografi og måledata at overdekket kan være av betydelig mektighet.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
Past landslide deposits store valuable and important information that can be used for geohazard analysis. This includes data on frequency of events, run-out distances and dynamics of rock avalanches. Investigations of rock-avalanche events also give possibilities for back-calculation (modelling of avalanches), such as conditions for sliding in potential unstable slopes. A complete swath bathymetry dataset from the inner parts of Storfjorden and its tributary fjords has been studied.
Fjellområdet ved Mannen og Børa har yore kjent som potensielt fjellskredområde sidan slutten av 1990-talet. Årlege målingar med GPS sidan 2006 viser at fjellsida ved Mannen er i rørsle med ca 5 cm/år. Dette blir understreka av tydeleg skredaktivitet i delar av fjellsida. Mannen vart karakterisert som eit høgrisikoobjekt i 2008 og arbeidet med å overvake fjellsida har kome godt i gang. Måleresultata vil vere med på å auke forståinga av det ustabile fjellpartiet.
Beskrivelse i NGU Skrifter 31
Beskrivelsen finnes på kartet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Forkortet: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
I forbindelse med Asplan Viaks utarbeidelse av hovedplan for vannforsyning for Surnadal kommune, har NGU utført VLF-målinger over tre områder ved Bø- fjorden. Bølandet hadde høyeste prioritet, og mesteparten av undersøkelsen ble foretatt her. De to andre områdene var Skrøvset og Dragset, hvor det ble målt ett profil på hvert sted. På bakgrunn av målingene ser Bølandet ut til å være det mest aktuelle stedet med tanke på mulig vannforsyning.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang.
Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Beskrivelsen finnes på kartet.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
Fives lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regard to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.

Pages