224 results
3. og 4.november 1997 arrangerte faggruppe for geokjemi og hydrogeologi sitt 7.seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi på Knut S.Heiers konferansesenter ved NGU i Trondheim. 118 deltakere var påmeldt totalt med ca 90 deltakere på hver av dagene. På seminarets første dag ønsket vi på tradisjonelt vis å ta pulsen på prosjekter som er igang eller nylig er avsluttet innenfor miljøgeokjemi og hydrogeologi i Norge. Bidragene omfattet bl.a.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennom- ført oppfølgende miljøtekniske undersøkelser ved Skoddebergvatnet, Skånland kommune. I 1995 ble det på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen i sedimenter og bekkevann nedstrøms Forsvarets anlegg ved Skoddebergvatnet (Misund og Lauritsen 1995).
This report describes the petrography of the graphite ore from the Moyale graphite deposit in southern Ethiopia. The method for the image-processing of thin sections is described.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert løsmasseavsetninger i nedre Lærdal med tanke på vannforsyning til Lærdal vannverk. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i til sammen ni områder. Georadarmålingene indikerte muligheter for grunnvannsuttak i alle områdene, men områdene Mjeldo, Tønjum og Grøto er tykkelsen av vannmettet sand og grus mindre enn 10 m.
Engebøfjellet is situated on the northern side of Førdefjord within an area characterized by a series of Proterozoic felsic and mafic rocks heavily affected by Caledonian deformation and metamorphism. During the Caledonian high-pressure metamorphism Proterozoic mafic rocks were transformed into eclogites. In this transformation ilmenite was replaced by rutile.
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag.
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
I perioden september 1996 - april 1997 ble 1911 grunnvannsprøver samlet inn under NGU prosjekt "Nasjonal kartlegging av grunnvann i fast fjell" og analysert ved NGU-Lab. Følgende parametre ble bestemt: pH, alkalitet, 6 anioner (fluorid, klorid,nitrat, bromid, fosfat, sulfat) og 30 kationer (Si,Al,Fe,Ti, Mg,Ca,Na,K,Mn,P,Cu,Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cd,Cr,Ba,Sr,Zr,Ag,B,Be,Li,Sc,Ce,La,Y). Kvaliteten av resultatene ble kartlagt ved beregning av ionebalansen mellom hovedanionene og hovedkationene.
I forbindelse med grunnvannsmodellering er det utført refraksjonsseismiske målinger langs fire profiler ved Misvær, Skjerstad kommune i Nordland. Samtlige profiler gir et detaljert bilde av plassering av grunnvannsspeil og fjell. Lengst i vest er dyp til fjell i størrelsesorden 20-30 m, mens det øker til 60-90 m mot øst-nordøst. Ett av profilene indikerer tilstedeværelsen av en fjellterskel.
På oppdrag fra Geologiske Tjenester A/S har NGU utført geofysiske målinger over den vestlige forlengelsen av Godejord-forekomsten. Det ble utført IP, lednings- evne og magnetiske målinger, og hensikten var å kartlegge en eventuell vestlig fortsettelse av Godejord-forekomsten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Fortrolig til 31.12.2003 Gravity measurements have been carried out along four profiles to the east and west of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit. The main objective of the gravity measurements was to delineate possible heavy (ore-type eclogite) bodies at depth to the west and the east of the known, exposed eclogite deposit.
Atlaset omfatter de aller fleste eksisterende bekkesedimentdata fra Sør-Norge som finnes ved NGU, prøver fra 5271 lokaliteter i alt. De er slått sammen til et nytt stort datasett. Det har vært et ønske å gjøre denne gamle datamassen kjent og lettere tilgjengelig for publikum. En ny samlet bearbeiding av datamaterialet er derfor gjennomført med et nytt geokjemisk atlas for Sør-Norge basert på bekkesedimenter som mål.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Luster komune gjort grunnvannsundersøkelser ved Gjerde i Jostedalen og i Høyheimsvik ved Lustraforden. Ved Gjerde var problemstillingen å undersøke elveslettene langs Jostedøla og Krundøla med tanke på plassering av en ny løsmassebrønn. Ut fra dagens areal- bruk og for å begrense framtidige arealrestriksjoner, ble området ved Storøya på østsida av Jostedøla prioritert for undersøkelsesboringer.
Troms Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand-, og grusressursar i Troms fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografisk kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med folk i opptaksbransjen.
Under the auspices of Nordlandsprogrammet, several initiatives have been taken to locate areas where natural conditions are present to establish large coastal aggregate plants. The investigations have been undertaken as a co-opertive project between industrial partners, the Nordland County Authority and NGU. This report is a compilation of investigations carried out previously.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Fylkeskartkontoret i Vestfold hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1984 og NGU har utført oppdatering av registeret i 1995. Alle registrerte sand- grus- og pukkforekomster i Vestfold er nå digitalisert og "Ressurskart for sand, grus og pukk" i M 1:50 000, er laget for hele fylket.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
Den 12. juni-95 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norsk Mineral A/S og NGU/NP. Avtalen ble forlenget i en ny avtale av 3.september 1996. Målsettingen for samarbeidet er å lokalisere/verifisere forekomster av kalk- spatmarmor som er av en slik størrelse og kvalitet at firmaet Hustadmarmor A/S (HM A/S) i Elnesvågen kan fremstille økonomisk interessante kalksteinsproduk- ter på basis av ressursen(e).
I regi av Nordlandsprogrammet er det tatt flere initiativ for å lokalisere områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kyst- nære store pukkverk. Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom industrien, Nordland fylkeskommune og NGU. Denne rapporten er en sammenstilling av tidligere utførte undersøkelser. I og med at kravene varierer både med hensyn til bruksområdet og innbyrdes mellom landene i Europa er det vanskelig å vurdere bergartskvalitet samlet.
NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.- 24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 47 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.
The chemical composition of 185 groundwater samples collected from two catchments in the extreme NE of Norway and NW of Russia over the periode April 1994 to November 1995 is reported in terms of Ag,A1,As,B,Ba,Be,Bi, Br,Ca,Cd,C1,Co,Cr,Cu,F,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,NO3,P,Pb,PO4,Rb,S,Sb,Se,Si, SO4,Sr,Th,Ti,T1,U,V and Zn concentrations (as determined by ICP-MS, ICP- AES and IC), pH and electrical conductance.
The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-Ørlandet-Hasselvika-Rissa-Rørvik-Trondheim.
IGCP project 371 COPENA (Structure and Correlation of the Precambrium in NE Europe and the North Atlantic Realm) is a major current research and corre- elation venture in the North Atlantic Region and the European Precambrian craton. In 1997 the annual meeting of COPENA was arranged at the Geological Survey of Norway in Trondheim, Norway. The meeting focussed on recent advances in understanding the evolution the Proterozoic orogenic belt.
Ruthenium, osmium, rhodium, iridium, palladium og platina er de tyngste elementene i gruppe VIIIA(8), VIII(9) og VIIIA(10) og blir ofte kalt platina metaller eller platina elementer. De er alle sjeldne elementer hvor platina er vanligst med en abundance på ca 10-6% mens de andre ligger på 10-7%. I tillegg til platina gruppe elementene vil gull og rhenium være med i denne undersøkel- sen.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Fortrolig til 01.09.1998 Basert på innledende undersøkelser ble det anbefalt å gjennomføre mer detaljert berggrunnsgeologisk kartlegging og utvidet mekanisk prøvetaking ved oppfølgende pukkundersøkelser innenfor bl.a. Grunneviksheia i Flekkefjord kommune. Berggrunnen i området ved Grunneviksheia domineres av to bergartstyper, garnittisk gneis og båndgneis. Begge bergartene opptrer sammenblandet med tildels diffuse overganger. Spesielt gjelder dette innenfor områder med bånd- gneis.
This report presents an overview of programs that can be used for analytical and numerical hydrogeological modelling. The overview is not intended to be a complete list but an attempt has been made to include many of the most used and popular program available today within hydrogeological and geochemical modelling.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
Omfatter 23 av 38 kommuner i Møre og Romsdal. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok i september 1996 prøveboringer med tanke på mulig grunnvannsforsyning til Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdal i Os kommune, Hedmark. Undersøkelsene inngikk i "Program for vannforsyning" i Hedmark fylke, som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Os kommune/Hedmark fylke Det ble for alle tre stedene påvist grunnvannsforekomster som etter forunder- søkelsene synes å ha god kapasitet og vannkvalitet.
Etter initiativ fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune ble komunene på Fosen-halvøya oppfordret til å lokalisere egnede områder for etablerinmg av kystnære store pukkverk. Fire av kommunene fulgte oppfordringen og det videre arbeidet har vært Langstrandheia (Osen kommune), Skjørafjorden (Roan og Åfjord kommune og Sjertuliheia (Leksvik kommune). Prosjektet er gjennomført som en del av "samordnet geologiske undersøkelses- program for Nord-Trøndelag og Fosen".
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.

Pages