146 results
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etab- lert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i kommunene Årdal, Jølster og Naustdal ble oppdatert sommeren -92 og resultatene presen- teres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Årdal kommune er selvforsynt med sand og grus av god kvalitet, men arealet på mange av forekomstene er bebygd.
I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
NGUs borkjerne database inneholder opplysninger om forekomst og lagringssted for alle borkjerner ved Geodatasenter Løkken. Systemet er laget ved hjelp av relasjonsdatabaseverktøyet ORACLE. Det kjører som enbrukerversjon på PC under MS-DOS og er installert ved NGUs Geodatasenter på Løkken i Meldal. Databasen inneholder registreringer for hvor borkjernen er tatt med henvisning til forekomst og med evt. koordinatangivelse. H.o.h., retning, lengde, helning og diameter kan registreres.
Helicopter radiometric data collected over parts of Nord-Trøndelag between 1988 and 1991 have been reprocessed to produce maps of 137Cs fallout resulting from the reactor accident in Chernobyl. Backcalculated data indicate that some parts of Nord-Trøndelag received 137Cs levels in 1986 were one sixth of levels publi- shed for certain areas in the 30 mile exclusion zone around Chernobyl. Four maps at 1:100.000 scale have been produced.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Det er utført et diamantboringsprogram i hovedbruddet ved Håkonhals pegmatitt. Ialt er det boret 142 m fordelt på 9 korte hull. Det er påvist 9000 tonn kalifeltspat som tilfredstiller kravet til elektro- porselen. Feltspaten ligger på en dybde av 10-15 m, og dette vil medføre svære brytnings- og oppfaringskostnader.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Ut mot Begnaelva i randtrinnet Hval på Hallingby er det nedsatt to rørbrønner som er prøvepumpet gjennom en lengre periode, uttak ca. 120m3/t. Vannanalysene er gode, og forekomsten anbefales utbygd som framtidig vannforsyning til Hallingby.
Overføring av Ressursregnskap for grus og pukk er en deloppgave i prosjektet for overføring av Grus- og Pukk-registeret til UNIX og ORACLE. CASE*METHOD benyttes i prosjektet, og denne kravspesifikasjon inneholder res- ultatene fra strategi- og analysefasen. Utskrifter fra ORACLE*CASE utgjør mesteparten av rapporten. Disse finnes som vedlegg.
Frie emneord: VLF-måling NGU sine moderne helikoptermålinger inkluderer VLF-EM ("Very Low Frequency Electromagnetic") målinger. I tolkningsarbeid har flybårne VLF-målinger sjelden blitt brukt til annet enn leting etter sulfidforekomster. VLF-metoden er imid- lertid egnet til kartlegging av ledende objekter med stor strøklengde. Metoden burde derfor være egnet til å kartlegge sprekkesoner når overdekket er tynt og berggrunnen har stor motstand.
The geological lineament pattern on the island of Hinnøya, Vesterålen archipelago in Norway, was studied by means of remote sensing techniques. One quarterscene of Landsat TM covering 90 km x 90 km with a spatial resolution of 30 m, registered 900720, was used to extract these structural features.
Profil fra georadarmålinger og undersøkelsesboringer har konkludert med at mulighetene for tilfredstillende grunnvannsuttak i størrelsesorden 100 l/s ikke anses å være tilstede ved utløpet av Vindøla. De resultater som er fremkommet, kombinert med de erfaringer NGU har gjort i Rindal kommune, gjør at NGU vurderer mulighetene for uttak av tilstrekkelige mengder grunnvann i løsmassene videre oppover Surnadalen som små. Etter fullføring av undersøkel- sene er grunnvannsbehovet redusert til ca.
Sammendrag også på engelsk. Tre stk. 3" borehull ble boret til ca. 42 m i forholdsvis massivt fjell ved Reffsgård for å måle in-situ spenning med hydraulisk trykking. En NNØ hoved- spenningsledning ble konkludert. Hullene ga henholdsvis <0.1,19 og 0,7 l/t vann under korttidsprøvepumping, før trykking. For å undersøke effekten av borehullsorientering i spennings- feltet på vannytelse ble det boret 3 stk.
A 3" borehole was drilled to 42 m at Reffsgård, and was found to have a negligible yield (< 0.1 l/hr). In-sity stress measurement was then carried out, using hydraulic fracturing. Following this, the borehole was test-pumped and a short term yield of 156 l/hr (24 m drawdown) was recorded. This enhancement was believed to be due to hydraulic fracturing.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
I forbindelse med grunnundersøkelser for Rissa kommune har NGU fått i oppdrag av Kummeneje å utføre refraksjonsseismiske målinger både i sjøen og på land ved Kvithyll. Hovedformålet med målingene var å kartlegge løsmassemektigheter i forbindelse med vurdering av nye industriområder.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Rapporten omfatter forslag til grunnvannsforsyning for Porsangermoen fra løsavsetningene ved Nedre vann, syd for Porsangermoen. Prøveboringen, som er gjennomført, viser meget gunstige resultater, og det anbefales anlagt en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min.
Fire borehull i granitt på Hvaler, og to grønnsteinsborehull i Trondheim ble prøvepumpet i 1991. Alle ble deretter overvåket for jernbakterievekst vha. suspenderte "slides". Hullene ble prøvepumpet igjen i 1993 for å avgjøre evt. nedgang i kapasitet. Mikroskopundersøkelser av "slides"ene viste mikrobiologisk aktivitet (Gallionella) i tre av Hvaler-hullene, men ellers liten jernbakterie- vekst i det fjerde hullet på Hvaler eller i Trondheimshullene.
Rapporten er ment å gi et grunnlag for grunneiererstatning i forbindelse med fredningen av Lomendeltaet. Sand- og grusressursene ligger i og langs elveløpet. det er antatt et volum på 257.000 m3 grusig sand. Kvalitetsmessig er ikke massene gode nok for høyverdi- ge veg- og betongformål. Massene er tidligere brukt til seterveger og mindre, lokale veger med godt resultat. Årlig uttak fra området har vært 1000-2000 m3, med en pris til grunneieren på ca. kr 10,- pr. løse m3.
Rapporten presenterer de foreløpige resultatene fra en detaljert kartlegging av et lite område (0,5 x 2 km) med diamantførende gneiser på den nordøstlige delen av Fjørtoft (Nordøyane i Haram kommune, Møre og Romsdal). Området er delt inn i 3 ulike tektoniske blokker: Knurrevika- og Vågholmen-blokkene lengst i nord og Hellvika-blokken som tolkes som underlaget.
I 1992 ble det utført røsk og geologisk kartlegging av flere steiltstående grafittmalm kropper NV for Hornvann i Sortland kommune. Grafittmalmens utgående varierer fra 3-7m mektighet.Karboninnholdet i malmen varierer fra ca. 8% til 41%, med et gjennomsnitt på 28.2% Grafittmalmen er grovflakig og av god kvalitet. Malmen opptrer i to kropper, begge linjalformete. Den nordre av disse faller 60-70o mot SV og med bratt stupning mot S. Den søndre er steiltstående med liten stupning.
I forbindelse med Herøy kommunes undersøkelser av muligheten for grunnvanns- forsyning på Nerlandsøy, har NGU utført VLF-målinger over et område ved Kvalsvik. Målingene har påvist to større sprekkesoner innenfor det undersøkte området. Det er anbefalt 8 borhullsplasseringer.
Rapporten framlegger resultatene fra prøveinnsamling, analysering og veksthus- forsøk av noen utvalgte bergarter og mineraler. Følgende bergartstyper og mineraler ble testet: Glimmerskifre fra Eikesdal, Budal og Sunndal. Gneis fra Bø i Vesterålen, og Lånke, Fyllit fra Framfjord. Grønnskifer fra Inderøy. Karbonatitt fra Stjernøy (2 stk.). Dolomittbreksje fra Leksvik. Biotitt, K- feltspat og avgang fra NORFLOAT. Flogopitt fra Ødegårdenverk. Leirskifer (Adularia) fra Ullapool i Skotland.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
Etter henvendelse fra Nordland Betongindustri A/S har NGU utført prøvehentende boringer med Nemek borerigg i grusavsetningen i Fonndalen. Hensikten med undersøkelsene har vært å vurdere gunstigste retning for utvidelse av dagens massetak. Undersøkelsen bygger i stor grad på NGU's tidligere arbeider i dette området. Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Nordland Betongindustri A/S. Områdene ved borhullene 2 og 3 peker seg ut.
The report presents the corelog for 47 diamond-drillholes (total corelength: 3430 m) drilled by A.S. Sulfidmalm and Terra Mining A/S in the periods 1980-82 and 1985-86, respectively. From the corelogs, the summary corelog-diagrams and the drillhole profiles several conclusions can be drawn regarding ore control and ore genesis. The native gold being generally fine-grained (1-100 um) is strongly intergrown with arsenopyrite and is only locally found as tiny visible grains.
Berggrunnsgeologisk kartlegging er utført i et ca. 60 kvkm stort område sørvest i Grongfeltet, nord for Sanddøldalen. Det meste av området er del av Gjersvikdekket som dannes av flere dekkeflak med varierende intern petrografi og struktur. Dominerende er grønnstenskomplekset med overliggende vulkanoklastiske/sedimentære bergarter samt i hovedsak trondhjemittiske til gabbroide, subvulkanske intrusjoner. De fleste dekkeflak har invertert stratigrafi.
A series of meetings between the Central Kola Survey Expedition (CKSE), Geological Survey of Finland (GTK) and Geological Survey of Norway (NGU) in 1991-1992 led to the implementation of a pilot project of a joint ecogeochemical study of the impacts of industrial activities on the terres- trial systems of West Kola Peninsula and adjacent areas in Finland and Norway.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Luster kommune ble oppdatert sommeren -92, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Luster kommune har store resurser av sand og grus og vil være selvforsynt i lang tid framover. Det er ikke registrert pukkverk i drift i kommunen i dag.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune utførte NGU i 1993 en pukkundersøkelse i fylket. Målet var å få fastlagt bruksegenskapene til bergarter innenfor enkelte prioriterte områder med tanke på eksport til Europa. Totalt 5 forekomster er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Tre av de fem forekomst- ene viser gode analyseresultater. I Kvinnherad kommune ble aktuelle uttaksområder kun befart og prøvetatt for tynnslipanalyse.

Pages