270 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
Undersøkelsene i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer i Nordland ble gjennom- ført i perioden 1980-1990. Det detaljerte og mest omfattende arbeidet inklu- dert diamantboring på selve Bordvedåga-forekomsten ble utført fra 1984-88. NGU har stått for planlegging og gjennomføring av arbeidene med støtte fra Norsulfid A/S, Nordland Fylkeskommune, NTNF og Rana Utviklingsselskap. Beryllium-forekomsten ligger i grunnfjellsgranitt av antatt alder på 1700- 1900 M.a.
NAVF har bevilget 3 års stipendium for forsker. Dr.ing. Ø.Øyen ble ansatt som stipendiat i tiden 01.08.89 til 31.07.92, men sluttet for å gå over i annen stilling. Rapporten summerer opp prosjektets status ved stipendiatens fratredelse. Det er skrevet 9 NGU-rapporter og 1 foredragsabstrakt om korre- lasjonsberegninger mellom sykelighetsrater for kreft og innhold av total og syreløselig fraksjon av 28 grunnstoffer i flomsedimenter. Alternative videre planer er skissert, men ikke vedtatt.
Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m.
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Rapporten behandler temaene byggeråstoff (sand og grus, pukk, blokkstein og gulv- og veggfliser), grunnvann i løsmassene, løsmassenes egenskaper som resipient, verneverdige forekomster og berggrunnen og løsmassenes bufferegen- skaper overfor sur nedbør. Resultatene er presentert i tekst og temakart. Byggeråstoffsituasjonen i kommunen er god, og flere sand- og grusforekomster nær forbruksområdene har gode egenskaper for veg- og betongformål.
Som et ledd i NGUs vurdering av aktuelle geofysiske målemetoder for kart- legging av vannførende sprekkesoner i fjell, er ABEMs VLF-instrument WADI testet. Dette instrumentet registrerer og lagrer data digitalt. Det kan utføres filtrering og automatisk tolkning av fall og dyp ned til strøm- konsentrasjon i bakken. En overordnet målsetting var å vurdere om instru- mentet kunne bidra til økt effektivisering ved datainnsamlingen ved NGU.
Investigations in the Høgtuva and Sjona basement windows in Nordland County were carried out from 1980 to 1990. Detailed work including drilling on the Be-deposit at Bordvedåga was done from 1984 to 1988 by NGU in cooperation with Norsulfid A/S. The Be-deposit is located in granitic basement rocks of supposed age 1700 - 1900 M.a. The emplacement of the ore was prior to the amphibolite grade metamorphism and foliation of the basement during the Caledonian Orogeny.
Tinn kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Tinn kommune er grunnvannsmulighetene knyttet til breelv- og elveavsetninger rundt Tinnsjøen. I de prioriterte områdene Miland, Atrå og Austbygdi er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak. Berggrunnen i vest gir en kapasi- tet på 0.2 - 0.8 l/s. I øst er trolig bergartenes vanngiverevne mindre.
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Bjarkøy er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov generelt synes å være gode.
I forbindelse med forslag til plassering av rørbrønn på Gulløymoen etter undersøkelsene i 1976, har det rådd usikkerhet om plassering så nær elva Folla var forsvarlig. Det har i tidsrommet fra til 1990 vært gjennomført tilleggsboringer som viser svært variable forhold, men det har ikke ført til noen beslutning om beliggenhet. I forbindelse med GiN-programmet i Hedmark, ble området revurdert og to nye boringer utført i august 1991.
Rapporten omfatter geologiske- og geofysiske undersøkelsert i et område ved Porsvann PGE/Cu-forekomst. Den geofysiske undersøkelsen bestod i kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP). Den geofysiske undersøkelsen har vist at det innenfor interessante meta-pyrok- senittområdet nord for vannet er tre mineralliseringer av betydning. Strøk- utstrekningen er ca. 75 m for de to sterkeste sonene og ca. 200 m for den svakeste sonen. Ingen av sonene går ut i vannet.
New Arctic aeromagnetic data from Spitsbergen, Svalbard Archipelago, have been interpreted. The depths to the top of the magnetic source rocks have been interpreted using profile data, and the interpretation shows that the magnetic basement is deeper than 3 km below sea level over large areas. A picture of basement horsts and grabens emerges from this map. A deep N-S trending trough, more than 8 km deep, exists beneath Isfjorden.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
Gratangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innenfor de prioriterte områdene ved boring i fjell eller løsmasser synes gode. Bergartene i områdene er en veksling mellom kalkstein, granittere og glimmerskifre. Prøveboring i deltaet ved Gratangselva viser gode muligheter for uttak av grunnvann ved plassering av rørbrønner.
The report is a summary of a poster that was presented at the 20. IUGG (Inter national Union of Geodesy and Geophysics) meeting in Vienna, August 1991. The Geological Survey of Norway (NGU) has covered the whole of Norway and its continental shelves with aeromagnetic surveys between 1965 and 1975. These data were complemented recently by significant acquisitions of new data from the northern Barents Sea.
De siste årene er det rapportert unge bevegelser i berggrunnen langs forkast- ninger i Finnmark og på Sørvestlandet. Størrelsen på disse bevegelsene er 0.5 - 1 mm pr. år. Det er av interesse å finne ut om aktive forkastninger er begrenset til disse sørlige og nordlige områder av Norge eller om de også opptrer i andre deler av landet.
Kvænangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak fra fjell og løsmasser generelt er gode.
Nordreisa er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannvannsuttak fra løsmasser og fjell innen de prioriterte områdene er generelt gode.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
Tydal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. Vurderingene bygger på studier av kart og tidligere arbeider. For de prioriterte stedene er det funnet: Tydal sentrum - mulig løsmasser, Stugudal - mulig i løsmasser, Græsli/Hilmo - mulig i fjell, Løvøya - mulig i løsmasser. Det er nødvendig å utføre boringer for å få sikre konklusjoner.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
Hemne kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Hollaelva (mulig i fjell), Svanem-Å (mulig i løsmasse, god i fjell), Hofset (mulig i fjell).

Pages