91 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
Tre borepunkter er tatt ut i fjell for vanningsvann til glattkjøringsbane. Ett eller flere punkter anbefales boret.
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Omfatter vannforsyning til en del husstander på Sokkisletta, og to husstander ved Siccajavre.
Borebrønner i Drammensgranitt gir vanligvis tilstrekkelig vann til hytter og enkelthus. Borplass er uttatt. Forslag til avløpsinfiltrasjon er skissert.
Beskrivelse på kartet og i NGU Skrifter 87
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Det er nedsatt prøvebrønner i bekkedeltaet ved Steinslandsnes. Vannkvaliteten eer ikke tilfredsstillende. Reduserende forhold gir høyt Fe-Mn-innhold. Det foreslås kontinuerlig pumping for å se om kvaliteten kan endres, samt videre undersøkelser av arterisk forekomst i bakkant av deltaet.

Pages