91 results
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Omfatter vannforsyning til en del husstander på Sokkisletta, og to husstander ved Siccajavre.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativ grunnvanns- forsyning fra raet og randdannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes, må den infiltreres.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Det ble utført tyngdemålinger over ultramafittmassivet ved Feragen for å prøve å finne mektigheten på de kromittførende bergartene. 72 observasjoner ble tatt. Modellberegninger viser at en sannsynlig gjennomsnittlig tykkelse på peridotitten er ca. 300 m.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Borebrønner i fjell vil trolig kunne gi et betydelig bidrag til Ingøys vann- forsyning uner forutsetning av at det utføres en serie boringer. Det er sann- synlig at en likevel må bruke borebrønner i kombinasjon med andre grunnvanns- kilder. 3 prøveboringer for å klargjøre forholdene anbefales.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Beskrivelse på kartet og i NGU Skrifter 87
Beskrivelsen finnes på kartet.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter på kromitt i Røros-Feragen-området er det i perioden 1977-1979 foretatt geologiske og geofysiske (IP, magnetometri, EM, radiometri, gravimetri) undersøkelser og diamantboringer. Det er ikke påvist kromitt-mineraliseringer av økonomisk interessant størr- elsesorden, og det er heller ikke påvist eller utredet andre anvendelses- muligheter av økonomisk interesse for de ultramafiske bergarter som kromitt- forekomstene er tilknyttet.
Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner.
Vurdering av eventuell skade på brønn som følge av vegarbeid. Forslag til eventuelle utbedringer.
Beskrivelsen finnes på kartet.
En borebrønn er ført gjennom 11-12 m leire og videre ned i fjell, totaldyp 80 m. Grunnvannet inneholder ca. 500 mg NaC1/1, og ny boring på eiendommen frarådes ettersom det høye saltinnholdet sannsynligvis skyldes utvasking fra leire under vannets nedtrengning. Det anbefales å grave brønn ved bekk fra skogsområde i øst.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Brønnboring mot en av de store NØ-SV-sprekkene i Iddefjordsgranitten kan gi vannmengder større enn 5 - 10 000 l/t. Forsøksboring etter vann til jordbruksvanning ble anbefalt.
Data fra tidligere diamantboringer fra Kisgruva er sammenstilt og analysene samlet. Rapporten omhandler videre diamantboringer utført i USB-regi i 1978, tilsammen 537,60 m fordelt på 7 hull. Kisgruve-mineraliseringene er en fahl- bånd-type med kobber og sink. I tillegg fører kisen omkring 400 g/t Se, og 10 g/t Ag. Det er gjort en økonomisk vurdering av mineraliseringene datert mai 1981. Konklusjonen er at forekomsten kan inneholde 2-3 mill. t. kis, og at det bør søkes utmål på den.
Grunnvann til boligfelt/småskole utredet. Antatt behov ca. 2 500 l/t. Prøveboringsprogram i fjell foreslås.
Hensikten med målingene var å undersøke den tidligere kjente kisforekomsts utstrekning og dyptgående. Målingene indikerer at den tidligere kjente kisforekomst har en utstrekning langs strøket på ca. 250 m og et dyptgående på 100-200 m. VLF-målingene påviste to nye soner innenfor måleområdet. Viser prøvetaking at disse sonene kan være av økonomisk interesse, bør nye CP-målinger vurderes.
Anbefales prøveboringsprogram for grunnvannsutnyttelse i deler av anleggs- perioden.
Grunnvannsforsyning ved fjellboring anbefales.

Pages