102 results
Hensikten med målingene var å kartlegge kjente og hitil ukjente kromitt-mineraliseringer. Ut fra tidligere undersøkelser valgte en å benytte IP-målinger, delvis supplert med magnetiske målinger. Det har fremkommet en rekke anomalier, men det er uklart hvorvidt de skyldes kromittmineraliseringer alene , eller om de også kan skyldes rene bergarter.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Uttak av borplasser i gneisbergart for grunnvannsforsyning til to skoler. Ved karstad skole er det fare for forurensning både fra Karstadvannet og forurensede utslipp langs veien.
Det var ønsket vann til to familier. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.
I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 80 l/min. Boringer i pkt. 1; 4101 64847 og pkt. 2; 4098 64845. Finkornet vasetninger med flomkappe av grus. Foreslått liggende rørbrønn m/masseskifte og/eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Det er tatt ut 3 mulige borplasser for gunnvannsforsyning til planlagt campingplass m/hytter. Bergartene består hovedsaklig av gneis og glimmer- skifer. Enkelte kalklag forekommer og en av dem kan nås ved en dyp boring ute på stupet mot øst. Dette anses for å være den beste muligheten i området.
Oppdal fjellskole har 2 borebrønner. Den ene av disse er ødelagt, og en dykkpumpe sitter fast her. I rapporten vurderes forskjellige muligheter for ny boring, og årsaken til de eksisterende problemer diskuteres.
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.
Uttak av lokaliteter for brønnboring i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til abonnentene til Strøm vannverk på Hitra. Brønngraving i små elvedeltaer kan også være aktuelt.
Det er ønsket å deponere husholdningsavfall fra 8000 p.e. i et nedlagt grus- tak i glacifluviale avsetninger. Det er lite trolig at en vil få forurensning av kilder som ligger i underkant av avsetningen ca. 1 km mot nord. Det er imidlertid behov for å finne dybden til grunnvannsspeilet under bunnen av grustaket, og å fastslå at grunnvannsavrenningen ikke går mot kildene. P.g.a. det store innhold av stein i massene, er det nødvendig å utføre boreunder- søkelser med tyngre utstyr.
Vurdering av brønnskade i forbindelse med tunneldrift. Anbefalinger for erstatningsvannforsyninger.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var ønsket grunnvann til gardsbruk. Bergarten er Drammensgranitt. Bore- plass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til aldershjem. Anvisning av plass for gravet brønn, evt. fjellborebrønn for skole.
Skoltenberg gruve omfatter to korte synker drevet ned på en steiltstående gang som fører bly, sink og kobber. Malmtypen har lav ledningsevne, og en var på forhånd usikker på hvorvidt en ville få anomalier på malmsonen ved VLF-målinger. De første orienterende målinger viste imidlertid at det forelå svake anoma- lier på sonen, og det ble derfor umiddelbart satt i gang stikning og videre målinger. De utførte målingene dekker 1 500 m av det aktuelle strøk.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning.

Pages