20 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk, foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune. Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene. Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
NGU har på oppdrag fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) utført geofysiske og geologiske undersøkelser av Solem klebersteinsforekomst. NFR ønsket på bakgrunn ab kjerneboringer i 2000 å få undersøkt utbredelsen av klebersteinen under overdekket ved hjelp av magnetiske bakkemålinger og geologisk kartlegging. Arbeidet ble utført i oktober 2002. Det er også utført petrofysiske laboratoriemålinger på bergartsprøver og borkjerneprøver i området.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i bygninger har hittil vært lite kjent i Trondheim. Det er derfor bestemt at et antall betongbygg ved St Olavs hospital skulle undersøkese nærmere for å få et bedre bilde av omfanget av bruk av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble funnet PCB (100ppb) i yttervegger kun i en malingsprøve.
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002)foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidige forsyningskilder til byggetekniske formål. dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida.
I forbindelse med opprettelsen av Kvasshylla naturreservat har grunneiere fremmet krav om erstatning for tapt mulighet for å utnytte sand- og grusressursene på sine eiendommer. Fylkesmannens miljøvernavdeling har defor engasjert Norges geologiske undersøkelse (NGU) til å vurdere kvalitet og mengde av sand- og grusforekomstene som ligger innenfor vernegrensene.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002) foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidige forsyningskilder til byggetekniske formål. Dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidig forsyningskilder til byggtekniske formål. I Hemne kommune er det beregnet å være 6,2 mill.
NGU has conducted a hydrogeological assessment of a groundwater well which Best Kjøttprodukter AS is considering for the production of bottled water. This report forms the basis for approval by the local Food Control Authority to use the well for the production of bottled water.
I et samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidige forsyningskilder til byggetekniske formål. Dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Trondheim kommune kartlagt PCB-forurensning i grunnen på Okstadbrinken boligfelt. Det er samlet inn 38 prøver fra overflatejord og 56 prøver fra dypere jordlag. I 58 prøver er det utført PCB-bestemmelser. I størstedelen av boligfeltet er det ikke påvist PCB. I den sørøstlige delen av feltet er det påvist lave konsentrasjoner av PCB. De påviste PCB-konsentrasjonene utgjør ingen helserisiko for beboerne på Okstadbrinken boligfelt.
Basert på feltbefaring i de aktuelle områdene og med bakgrunn i gjennomgang av geologiske kart og rapporter fra området er mulighetene for uttak av grunnvann innen de 10 utvalgte områdene i Snillfjord kommune vurdert. Det konkluderes med at grunnvannsuttak fra fjellbrønner synes å være mulig i alle de 10 områdene. Ved noen lokaliteter med eksisterende fjellbrønn er alternative forslag til boring av ny fjellbrønn gitt.
Denne rapporten baserer seg på tidligere undersøkelser og gir en kortfattet omtale av: Kjemisk sammensetning av aske fra biobrenselanlegg Resultater fra utlekningstester Problemstillinger rundt forurensede stoffer i asken Eksempler på aktuell sluttbruk av aske fra biobrenselanlegg I kommende år forventes det en økende satsing på etablering av biobrenselanlegg i Norge. Som en følge av dette vil det genereres store volumer treaske. Per i dag er det mest vanlig å deponere denne type aske.
Trondheim Energiverk (TEV) har fått pålegg fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) om å undersøke eiendommen Turistveien 50 (gnr/bnr 320/124) for grunnforurensning innen 15. mai 2003. På naboeiendommen har Jensen Glass AS drevet med produksjon av bl. a isolerglass. Det er derfor mistanke om PCB-forurensning på tomten. Hensiktem med undersøkelsen var å påvise eventuelle forurensinger i grunnen, hvor stor andel av tomten som eventuelt er forurenset samt vurdere helse- og spredingsrisikoen.
U-Pb geochronology and geochemistry of trondhjemites and norite pluton from the SW Trondheim Region, Central Norwegian CaledonidesOdd Nilsen, Bjørn Sundvoll, David Roberts, Fernando CorfuPage(s): 5-16
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomsten samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. I Åfjord kommune er det registrert 21 sand- og grusforekomster og 11 pukkforekomster.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabaseni fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. I Oppdal kommune er det registrert 40 sand- og grusforekomster, ett pukkverk og tre mulige uttaksområder for pukk.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskomune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i FGylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. I Rissa kommune er det registrert 19 sand.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål.