357 results
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Høgtuva, Nordland fylke. Målingene ble utført i 1987 og 1988. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Folldal Verk A/S, Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble målt totalt ca. 3500 profilkilometer (2900 i 1987 og 600 i 1988). Av dette ble målt ca. 1500 profilkilometer med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs dataanlegg.
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
It is proposed to perform an orientation survey in three parts (1) complete an inventory of the regional geochemical mapping thus far done in all WEGS countries (1988-89), (2) collect overbank sediments at various depths from 10-15 sample sites within the countries represented in the Working Group (1988)(3) repeat item (2) in all WEGS countries that want to participate (1989).
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.

Pages