19 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Uttaksområdene for grus i Gaula mellom Gaulosen og Støren er registrert. I perioden 1950-85 er det tatt ut ca. 4 mill. m3, derav 1.2 mill. m3 (30 %) etter 1980. Gaula er delt i syv delområder, og uttakstall for hvert område i perioden 1950-85 og etter 1980 er satt opp. De største uttakene har etter 1980 forskjøvet seg fra nedenfor Udduvoll bru til mellom Kvål og Ler. Mellom Gimse bru og Kvål bru har det vært et jevnt høyt uttak fra 1968 og fram til 1985.
Etter henvendelse fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt en forundersøkelse av fem steinforekomster i Trondheimsområdet mht. etablering av statsjonært pukkverk. To av områdene Auneåsen og Simsåsen anbefales nærmere undersøkt. Resultatene i form av fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip gir gode verdier som dekker krav for tilslag i asfalt og betong. Frie emneord: Tynnslip
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
Høsten 1986 foretok NGU befaring og prøvetaking av 8 potensielle uttaks- områder for pukk til veiformål i Hemne og Meldal kommuner. Denne rapport er en sammenstilling av resultatene, og omfatter fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip. I Meldal er det påvist flere meget gode bergarter til angjeldende formål, og spesielt nevnes en gabbrobergart beliggende mellom Meldal sentrum og Løkken.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
Etter henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har NGU undersøkt deler av fire sand- og grusforekomster som er foreslått vernet. På grunnlag av befaring og prøvetaking er det gitt en orienterende vurdering av volum og kvalitet. VOLUM: Kaldvella-avsetningen er beregnet å inneholde 68 mill. m3, hvorav verneområdet båndlegger ca. 15 %. Skaudalsavsetningen i Rissa er beregnet å inneholde 16 mill. m3. For Storåsavsetningen samt Hovinterrassene er volumanslagene usikre.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
Meldal kommune ville ha vurdert forskjellige alternativer for bygging av et nytt vannverk, og i tilknytning til denne planleggingen skulle det måles 3 profiler på tilsammen ca. 700 m med seismiske refraksjonsmålinger på en elveslette ved Orkla nær gården Grut. Det ble målt løsmassemektigheter på opptil ca. 60 m, men mesteparten av disse massene hadde såvidt høye hastigheter at det trolig dreier seg om ganske tette masser.
Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S ble det foretatt en oppfølgende undersøkelse i Simsåsen mht. vurdering av muligheten for etablering av et stasjonært pukkverk. Området ble geologisk kartlagt, prøvetatt for mekanisk analyse og boring ble gjennomført for å få fastlagt mektigheten av den aktuelle rhyolitt- horisonten. Bor-resultatene viser at tynne fyllittsoner opptrer innen rhyolitten slik at området er uinteressnat for pukkproduksjon.
Hovedoppgave fra NTH Bergavdelingen utgitt i NGUs rapportserie.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
I samarbeid med Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag har NGU som en del av Nord-Trøndelagsprogrammet, fase 0, gjennomført en regional geokjemisk kartlegging av Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya. Finfraksjonen av 6664 bekkesedimenter er sluttet opp i salpetersyre (110 grader C/3 timer) og løsningene er analysert med plasmaemisjon på grunnstoffene Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Z, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over kommunens sand- og grusreserver. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og større avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Hovedhensikten med undersøkelsen er en kartlegging av forurensningssituasjonen for grunnvannsmagasinet i Kaldvelladalen. Ut fra de foreliggende data konklu- deres det med at pr. i dag har den aktivitet som foregår i feltet ikke med- ført skadelige endringer i grunnvannsavløpets (grunnvannskildenes) mineralske (uorganisk kjemiske) sammensetning. Mulighet for tilbakestrømning av vann fra infiltrasjonsanlegget mot produksjonsbrønnene ved Fremo militærleir antas å være tilstede.
Rapporten omhandler inntrykk frå konferansen og kva følger desse bør få for utviklinga av den regionale geofysikken ved NGU. Kopier av to "posters" om magnetiske eigenskapar til høgmetamorfe bergartar frå Lofoten og Nord-Trøndelag er vedlagt.
Grusregisteret i Selbu Kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike måle- stokker, tabeller og kart. I Selbu Kommune er det registrert 38 mill. m3 sand og grus. De største konsentrasjonene ligger langs Neavassdraget.