272 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Titania A/S er blitt pålagt å vurdere mulighetene for avgangsdeponering på land. I den forbindelse ble det målt gravimetri langs 2 profiler i det aktu- elle deponeringsområdet, for å kartlegge eventuelle malmleier. Gravimetrimålingene ga klare positive anomalier over forekomsten. I det aktuelle deponeringsområdet framkommer det ingen anomalier av betydning. Dette indikerer at det her ikke finnes interessante malmmengder.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand.
Uttaksområdene for grus i Gaula mellom Gaulosen og Støren er registrert. I perioden 1950-85 er det tatt ut ca. 4 mill. m3, derav 1.2 mill. m3 (30 %) etter 1980. Gaula er delt i syv delområder, og uttakstall for hvert område i perioden 1950-85 og etter 1980 er satt opp. De største uttakene har etter 1980 forskjøvet seg fra nedenfor Udduvoll bru til mellom Kvål og Ler. Mellom Gimse bru og Kvål bru har det vært et jevnt høyt uttak fra 1968 og fram til 1985.
Etter henvendelse fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt en forundersøkelse av fem steinforekomster i Trondheimsområdet mht. etablering av statsjonært pukkverk. To av områdene Auneåsen og Simsåsen anbefales nærmere undersøkt. Resultatene i form av fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip gir gode verdier som dekker krav for tilslag i asfalt og betong. Frie emneord: Tynnslip
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. I Nittedal kommune er det registrert 25 forekomster med sand og grus.
I juli 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Tafjord og Norddalsfjord, Møre og Romsdal. Det er gitt en oversikt over hovedtyper, fordeling og mektigheter og sedimentene i fjordsystemet. Utenfor deltaene ved Sylte, Tafjord og Norddal er det påvist erosjonskanaler som tyder på massebevegelse/skred. Det er ikke funnet stabiliserende morenerygger eller fjellterskler i forkant av deltaene ved Tafjord, Norddal og Eidsdal.
Fra vaskekonsentrater samlet inn i 1982, - 83 og -85 er 58 prøver, hovedsakelig fra Høgtuva-vinduet, pluss noen fra Sjona-vinduet og dekkebergartene, XRF-analysert på 22 sporelementer. Bakgrunn for dette kjemiske analyseprogrammet er å undersøke om tungmineralvasking er en metode til å spore den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga, hvilke elementer som er effektive indikatorer og om det finnes tilsvarende mineraliseringer andre steder.
Geokjemisk avdeling har 43 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og tre seksjoner etter arbeidsområde - kjemiske analyser (23), geokjemisk kartlegging (10) og edb (7). Avdelingenes regnskapstall for 1986 viser kr 13.1 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr 15.7 mill., som fordeler seg slik : Ordinære lønninger kr 7.6 mill. (48,5%), driftsmidler kr 3.4 mill.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle belyse grunnforholdene ved et planlagt boligfelt på Helle, spesielt med sikte på et påtenkt infiltrasjonsanlegg.
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i tilknytning til den maringeologiske kartleggingen på Møre, men er primært et ledd i utredningen om mulighetene for å anlegge vegtunneler i fjell under Haramsfjorden mellom Løvsøya og Haramsøya og under Nogvafjorden mellom Skuløy og Fjørtoft. Hovedformålet var å bestemme mektigheten av de kvartære sedimentene og fjelloverflatens nivå i de grunneste fjordkryssingsområdene.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kartlegging i Øst-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarksprogrammets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggingsmetodikk for grunnvann. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak både i fjell og løsmasser i Øst-Finmark. Det er muligheter for grunnvann i løsmasser flere steder langs Tana og Pasvikvassdragene.
Bekkesedimenter fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann i fjell som vannforsyning til tettstedene Kåfjord, Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll i Alta kommune. Prøvepumping av fjellbrønn i Kåfjord anbefales, samt sprengning av et annet borhull samme sted. I tillegg er borlokaliteter blitt valgt ut for tettstedene Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll. Store og Lille Lerresfjord, samt Kviby ble befart.
Høsten 1986 foretok NGU befaring og prøvetaking av 8 potensielle uttaks- områder for pukk til veiformål i Hemne og Meldal kommuner. Denne rapport er en sammenstilling av resultatene, og omfatter fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip. I Meldal er det påvist flere meget gode bergarter til angjeldende formål, og spesielt nevnes en gabbrobergart beliggende mellom Meldal sentrum og Løkken.
Etter henvendelse fra entreprenør Otto Moeng utførte NGU høsten 86 en undersøkelse av en peridotitt ved Droåsen for å belyse anvendbarheten som tilslagsmateriale i asfaltslitedekker. Kartlegging og analyser (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) fra 4 lokaliteter påviste et område med klart bedre kvalitet. Men med en slitasjemotstand på 4.88 tilfredstiller ikke materialet en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 2000 kjøretøyer.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
Jord fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km 2. Rapporten inneholder tabeller og resultatskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Seierstadfjorden som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Jøa. Seierstadfjorden ligger langs en nord-syd-gående sprekke-/ forkastningssone i fjellgrunnen. Sedimentene består av et øvre silt-/ leir-dominert lag og et undre morenelag. Kvartærgeologiske forhold på land tyder på at større morenemasser er avsatt i fjorden.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Rapporten inneholder en systemanalyse av bibliotekfunksjonen ved NGU, hvor en gruppe har vurdert behovet for, foreslått omfang og skissert konsekvensen av overgang til et EDB-basert opplegg. Forholdet mellom bilioteksystemet og NGUs informasjonssystem diskuteres, grensen mellom dem trekkes og det gis forslag til hvordan systemene bør utfylle hverandre.
Etter henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har NGU undersøkt deler av fire sand- og grusforekomster som er foreslått vernet. På grunnlag av befaring og prøvetaking er det gitt en orienterende vurdering av volum og kvalitet. VOLUM: Kaldvella-avsetningen er beregnet å inneholde 68 mill. m3, hvorav verneområdet båndlegger ca. 15 %. Skaudalsavsetningen i Rissa er beregnet å inneholde 16 mill. m3. For Storåsavsetningen samt Hovinterrassene er volumanslagene usikre.
Forekomstens navn og koordinater: 1)Veiskjæring: 123/033 2)Dateringslokalitet: 090/020 Rapporten er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler en ca. 35 m lang veiskjæring beliggende langs riksvei 92, 5,5 km NØ for Jergul. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergartene i veiskjæringen, resultater av kjemiske analyser og tilhørende CIPW-normberegninger. Del 2 omhandler en dateringslokalitet beliggende ca. 1,5 km NØ for Jergulgrenda.
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Rapporten inneholder utdrag av foredrag og erfaringer hentet fra deltagelse på HP©s Internasjonale Kongress for HP3000-brukere som fant sted i April 1987 i Wien.
I forbindelse med et veiarbeid er det meldt at en borebrønn i fjell har fått redusert kapasitet. Det gis en vurdering av mulig sammenheng, og forslag til ny borebrønn blir gitt.
Løsdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske målinger på og nær Fjellmyra i Grong. Det ble her målt 4 profiler på tilsammen 900 m, og største beregnede dyp var ca. 70 m. På Flått på Høylandet ble det målt 2 profiler på tilsammen ca. 400 m. Største mektighet her var ca. 30 m.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Haugsfjorden, Sandsfjorden, Hallefjorden og Rovdefjorden. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen. I Haugsfjorden er det lite løsmasser. Største observerte mektighet er 40 ms. I Sandsfjorden er løsmassene vesentlig knyttet til dyprenna og har en maksimal mektighet på omlag 100 ms. I Hallefjorden/Rovdefjorden finnes også sedimentene i dyprenna med maksimal observert mektighet helt i øst.
Mineralinnholdet i 22 flomsedimenter fra Svalbard er bestemt ved røntgendiffraksjon (XRD)

Pages