91 results
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Etter henvendelse fra Dønna kommune har NGU befart enkelte lokaliteter for å finne egnede bergarter til knusing av fjell for vegformål. Prøvetakingen er supplert med nye prøvelokaliteter av kommunen. De mest interessante områdene ligger ved Glein, Solfjellsjøen og ved Bjørn.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Skjolden og Gaupne.
Grunnvannsforsyning ved fjellboring til planlagt motell ( antatt behov 1800 - 3000 l/t. ) kan prøves. Uttatt to prøvesteder.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Omhandler prøvepumpingsperioden for anlagt rørbrønn på Åbogen våren 1981.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Grunnvannsundersøkelse for enebolig. Bergart granitt, massiv, varierende kornstørrelse. Vertikale sprekker var ikke kontinuerlige, større mulighet for litt vann fra benkningen. Flere tørre boringer i distriktet. Anbefalte inntil 60 m dyp boring.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Tilleggsvann til kommunale vannverk ved Høyjord og Sukke. Boreplasser for Brønner i fjell (rombeporfyr) ble tatt ut.
Sonderboringer og prøvetaking av masse til infiltrasjon av avløpsvann.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Grunnvann til boligfelt, - 125l/min er vurdert. Det anbefales nærmere under- søkelser etter grunnvann i løsmasser for å kartlegge evt. grunnvannsressurser før utbyggingen igangsettes i området. 4-6" - boring, eller ytterligere brønn-/innfangsgrøftanlegg kan forsøkes.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget for tettstedet Kautokeino. Mulighetene virker gode på Saraholmen, hvor det er plassert to stk. 4" rørbrønner for prøvepumping og produksjon.
Tre borepunkter er tatt ut i fjell for vanningsvann til glattkjøringsbane. Ett eller flere punkter anbefales boret.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Avløpsinfiltrasjon i morenemasser med varierende sammensetning og sortering vurderes tillatt. Det er fare for overflateutsig av urenset kloakkvann, spesielt nedenfor en steinfylling som skjæres av infiltrasjonsgrøftene. Befaring ble foretatt på frossen mark. Videre undersøkelser bør gjøres i sommerhalvåret.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Boligfeltet, i dag 22 hus, har grunnvann fra 1 fjellbrønn. Må ha mer. Anbefalte primært å søke om å få vann fra en brønn som kommunen boret i 1961, uten å ta den i bruk. Alternativ boreplass ble tatt ut.

Pages