78 results
Boringene gikk ut på undersøke løsdekkets mektighet og beskaffenhet. Det ble boret 4 hull på tilsammen 50,00 meter. De oppgitte koordinater er omtrentlige.
Rapporten inneholder resultatene fra 1. Geologiske undersøkelser og diamantboring ved Veivatn. 2. Geolgiske undersøkelser ved damsted Omkjellvatn. 3. Moreneundersøkelser i Rjoandalen og Vassetelvområdet. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelser utført ved Trollheimen Kraftanlegg. 1. Geologiske undersøkelser langs overføringstunnelen Vindøla - Gråsjø. 2. Geologisk kartlegging av tunneltraseen Rinna - Bjønnåli. 3. Geologisk kartlegging av tunneltraseen Bjønnåli - Lille Bulu. 4. Geologisk kartlegging av omløpstunnelen ved Gråsjø.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Erling Rolstad, Vinstra. I området ligger en rekke takskiferbrudd i fyllitt. Bruddene Raubaktjern, Fagerhøy og Stormyren er de største. Bruddene kan ikke ansees drivverdige av følgende årsaker: 1) Foldninger med tilhørende kvartsknoller som gir buede plater. 2) Ujevne spalteflater. 3) Meget tyntspaltende og fliset. Stedvis ødelegger sterk oppsprekking forekomstene. Det synes ikke forsvarlig å gjenoppta driften i de gamle brudd.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt.
For den del av NKL's nybygg på Lade som skulle huse bakeriet var det av interesse å få undersøkt muligheten for fundamentering til fjell. I denne forbindelse fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 2 profiler. Øverst ble det registrert et sjikt av 2 - 3 m. tykkelse hvor lydhastigheten er ca. 500 m/sek. Det underliggende lag med hastighet 1400 m/sek. ser ut til å fortsette helt ned til fjell. Overdekket har mektighet på 30 - 50 meter.
Rapporten fremlegger en oversikt over undersøkelsene i Repparfjordfeltet 1965 (geologi, geofysikk, diamantboringer, resultater, oppredningsforsøk, forbrukte midler) samt vurdering og konklusjon, forslag til undersøkelser i 1966 og analyseresultater. Bilagene er: 1. Oversiktskart M: 1:10 000. 2. IP - anomalier, geologi. Vestre felt og hovedfeltet, M: 1:2 500. 3. IP - anomalier, geologi. Østre felt, M: 1:2 500. 4. Blokkdiagram over en del av feltet, M: 1:2 500. 5.
Furuhovden olivinstensforekomst ble prøvetatt med håndslåtte prøver og med utskutt materiale. Prøvene ble analysert,det ble foretatt differensialtermisk analyse av prøvene og det ble mikroskopert. Det ble foretatt sliptellinger. Tidligere var det lovbestemte krav til olivinsten. Den ble inndelt i en A og en B kvalitet. Furuhovdens olivinsten svarer nærmest til kvalitet B. Den har ikke samme kvalitet som olivinsten fra Almklovdal (A/S Olivin).
Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
Undersøkelsens formål var å bestemme overdekkets mektighet samt lydhastighetene i overdekke og fjell på en rekke steder hvor forholdene har betydning for proskjektering av de såkalte Eidfjordanleggene. I denne del av rapporten (Del I) er skilt ut målingene ved Geitsjøen og Hølen. Oppgaven var å lokalisere egnete tettningsmasser av tilstrekkelig omfang. Et unntak danner et profil i Geitsjøen som gjelder tunnelutslag. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble innledet i 1964, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 548 C. Det ble utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt makro- og mikroblokkleting. Et stort antall utvalgte lokaliteter ble undersøkt. Rapport 620 A med bilag omfatter 3 bind. Når det gjelder mikroblokkletingen se NGU Rapport nr. 620 B.
Rapporten beskriver de geologiske forhold i tilløpstunnelen til kraftstasjonen ved Trollheimen Kraftanlegg spesielt i forbindelse med sikringstiltak mot ras.
Gjennom rådgivende ingeniør A. R. Reinertsen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske dybdemålinger langs 2 profiler på gamle Lade flyplass. Undersøkelsen gjaldt fundamentering av et bygg for Bj. Wist A/S. Hvis det kunne fastslås at det ikke var fjell i nærheten av normal fundamenteringsdybde, ville dette være tilstrekkelig opplysning. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Dypene til fjell ser ut til å være av størrelsesorden 10 - 15 meter.
Det er målt i området flere ganger tidligere og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 185, 208, 228, 276 E og 525. B-forekomsten ligger i en antiform hvor det ved tidligere målinger er indikert en strømkonsentrasjon i hver flanke - i øst og i vest. Antiformens forløp nordover fra B-forekomsten er imidlertid ikke fastlagt med sikkerhet. Det er satt ned noen borhull på de anviste ledende soner, men boringene har ikke gitt resultater i samsvar med den geofysiske tydning.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket ønsket tilleggsvann fra borebrønner, heldst i nærheten av et planlagt vanntårn. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det ble boret 17 hull med samlet lengde 4.577,68 meter. I tillegg ble det boret i alt 40 meter som korte hull for prøvetaking i A-feltet.
Formålet med boringene var å klarlegge tykkelsen av overdekket. I 1963 ble det utført boringer samme sted, NGU Rapport nr. 523. Ved de foreliggende boringer ble det satt ned 9 hull med samlet borlengde 61,00 meter, fordelt på 51,45 meter overdekke og 9,55 meter fjell.
Det var ønsket tilskuddsvann til fabrikken. Steder for boring i fjell og undersøkelser av løsmassene ble angitt.
Det var ønsket å skaffe mer vann til eiendommen, samt en vurdering av muligheten for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og det ble gitt råd om avløpsinfiltrasjon.
Det var ønsket vann til 25 planlagte hus. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket vann til 10-20 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Kragerøitten ved Blankenberg ( 750 x 200 m) ble undersøkt med henblikk på utnyttelse til vegformål. Fra tre prøvefelt innen Kragerøittområdet ble det skutt ut prøver på 15 kg. Disse prøver ble undersøkt ved fallprøve metoden og sprøhet og flisighet ble bestemt. Bergarten ble analysert og mikroskopert. Bergarten er egentlig en kvartsalbititt med 65 % albititt, 30 % kvarts og 5 % andre mineraler. Resul- tatet av fallprøvene var så dårlig at feltet må oppgis.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
Det var ønsket vann til den planlagte bebyggelsen. Forholdene var ikke gunstige for brønnboring i fjell. Det ble anbefalt å grave brønn.
Det var ønsket mer vann til kurstedet. To boresteder for brønner i fjell ble tatt ut.
Oppdraget går ut på befaring med prøvetaking av egnet anleggsted til pukkverk for benyttelse til prosentsten for betong og tilslagsmateriale for asfalt og oljegrusarbeider, samt etterfølgende analysearbeid. Det er tatt 15 prøver for sprøhet og flisighetsanalyse. Videre undersøkelse bør foretas av feltene Råna og Ausvågøy, da det her er bergarter som tilfredstiller de strengeste kravene.
Rapporten gir første resultater fra en undersøkelse over feltmetodikk i geo- kjemiske undersøkelser. Undersøkelsen, som ble påbegynt i 1964, og utført på et ca. 100 km2 stort felt i Oppland fylke, inkluderer også blyforekomstene i Vardal. Følgende spørsmål er stilt opp for arbeidet: 1. Hvor gode informasjoner gir den brukte prøvetakingen med gjennomsnittelig prøvepunktavstand på 3 km om elementfordelingen i overdekket? 2.
Det blir gitt en vurdering av noen soner som en planlagt kloakktunnel skal krysse.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en campingplass. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til eneboligen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Målingene ble utført for å teste om blyimpregnasjoner av Kastad-typen ga IP anomalier. Anomalier i IP, SP og ledningsevne ble påvist, så konklusjonen er at den kombinerte målemetoden egner seg bra for prospektering etter bly i dette området.
Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse fra den del av "Petsamoformasjonen" som ligger på norsk side i Pasvikdalen. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel, sink og lettløselig kobber (Cx Cu).
Rapporten har følgende innhold: - Prøvetaking: Nordfeltet, Hansfeltet, Hovedfeltet. - Mineraliseringssoner: 1. Soner med svovelkis og kobberkis. 2. Soner med kobberkis. 3. Soner med bornitt, kobberglans og neodigenitt. 4. Kvartsganger førende bornitt og kobberglans. 5. Ganger førende hematitt, bornitt og kvarts. - Konklusjon. - Plansjer 1 - 3 (fotos av planslip og stuffer). - Bilag 1 - 4: 1. Oversiktskart M: 1:10 000. 2. Cu - mineralisering ved "Hans" M: 1:1 000. 3.

Pages