43 results
NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4.
Det er utført geofysiske forsøksmålinger over mulig baryttførende breksjesone i Trollfjorddalen, Berlevåg i Finnmark. Hensikten med dette var å vurdere nytten av metoder som VLF, magnetometri og gravimetri i prosepekteringen etter barytt. VLF gir svake anomalier over forkastningssoner i området. Magnetiske målinger var mislykket på grunn av instrumentfeil.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Prosjektet startet 1985. Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten hadde da vist at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølging innenfor den påviste bariumprovinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Barytt forekommer også på årer og som sement i ulike sandsteiner.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
Gull og nikkelførende kobbermineraliseringer opptrer i et geologisk miljø som har mange likhetstrekk med Bidjovagge. Kobber-gull -mineraliseringer opptrer i en hydrotermalt omvandlet metadiabas, mens kobber-nikkel-mineraliseringer finnes i en antatt stratigrafisk overliggende sedimenthorisont med vekslende grafitt-skifer, biotittskifer, karbonatbergarter og albittfelsitt. Tolkning av gravimetridata viser at hele sekvensen ligger inne i et ca.
Rapporten inneholder sammendrag av 8 foredrag som ble holdt på Finnmarksdagen på NGU 05.03.86. De gis statusrapport for Finnmarksprogrammet. Videre handler tre sammendrag om gull-undersøkelser i Karasjokområdet. Fire foredrag belyser forskjellige sider ved mulighetene for å finne baryttforekomster i Finnmark.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen er dolomittforekomsten ved Børselvnes og sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen undersøkt med tanke på veg- og betongformål. Sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen inneholder omlag 5 mill. m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til vegformål, noe mindre egnet som betongtilslag. Dolomittforekomsten ved Børselvnes inneholder minst 4 mill. m3 utnyttbar dolomitt.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskommune og Nesseby kommune er det i 1984 og 1985 utført sand- og grusundersøkelser ved Nyelv i Nesseby kommune spesielt med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsene i 1984 er rapportert i NGU-rapport nr. 85.070. Oppfølgende undersøkelser i samme område i 1985 består i 2 sonderboringer med Pioner, seismiske undersøkelser og prøvetaking.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskomune/Industriskifer A/S har NGU detaljundersøkt utvalgte områder av Alta-skiferen for å finne alternative uttakssteder for industriell skiferdrift. I Detsika ble enkelte overdekte partier avdekket med doser. I Nordkapp-Peska ble kun kartlegging aktuelt. En del av skifer-sonen på vestsiden av Eibydalen ble befart. Undersøkelsene resulterte ikke i påvisning av noe nytt uttaksted for industriell drift.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Nesseby kommune er det registrert 76 sand- og grusforekomster hvorav 27 forekomster er volumberegnet til å inneholde 280 mill. m3 sand og grus. Av dette ligger knapt 10 mill. m3 på nordsida av Varangerfjorden, mens resterende ligger på sørsida. En forekomst som alene inneholder 70 mill.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune er det i samråd med kommuneingeniøren i Tana kommune utført registering av sand- og grusforekomster i kommunen. Kommunen er delt inn i 4 geografiske områder med tanke på sand- og grus-forsyning. Totalt er det registrert omlag 40 forekomster av sand og grus langs eksisterende vegnett. Kvalitets- og mengdevurderinger viser at de største og beste forekomstene er i de sentrale områder, ved Tana bru og i de sørvestlige områder langs Tanaelva.
Det er gjort blokkleting i et område ved Sad'gejåk. Formålet var å finne blokker av lokal karakter med tilknytning til de påviste magnetiske og elektromagnetiske anomalier i området. 2 av i alt 17 analyserte prøver viser anomalt metallinnhold. Den ene (85018) består av massiv kis og har et uvanlig høyt Zn-innhold (2230 ppm), men også Cu og Ni viser høye verdier (370 og 440). Analyaen viser også 19 ppm Au. Den andre prøven (85012) er pegmatittisk og er funnet ved Vuollusjåkka.
Det ble utført seismiske målinger på Økseidet og nordvest i Avzzeområdet. Målingene var et ledd i en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune, og hvor hovedhensikten var å lokalisere nyttbare forekomster av sand og grus. Koordinater for NV Avzze: 34W 6582 58937
Baryttmineraliseringen i Trollfjorddalen ble ansett som meget interessant. I løpet av september 1986 ble mineralisringen forsøkt boret. Uforutsette problemer med en knusningssone gjorde at boringene ble utsatt.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Vadsø kommune er det registrert 39 sand- og grusforekomster hvorav 17 forekomster er anslått til å inneholde 21 mill. m3 sand og grus. Til tross for dette tallet og det faktum at forekomster nær Vadsø by inneholder ca.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Kautokeino, Finnmark fylke. Området dekker et areal på ca. 2000 km 2. Det ble fløyet ca. 8000 profilkilometer og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs data-anlegg før uttegning som profilkurve og kotekart i målestokk 1:50 000. Det er laget ortognostiske fargekart av magnetiske totalfelt med symboler for elektrisk ledningsevne i målestokk 1:50 000.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Regional geokjemisk kartlegging av Finnmark fylke avdekket en hittil ukjent BA-provins på Varangerhalvøya. Geokjemiske og geologiske undersøkelser i 1984 og 1985 indikerte Trollfjorddalen som det mest lovende sted for en eventuell baryttforekomst. I løpet av årets feltsesong ble det i dette området funnet barytt på årer/stikk i sandstein samt i en breksjesone. Funnet anses som svært interessant.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Vardø kommune er det registrert 54 sand- og grusforekomster hvorav 22 forekomster er anslått til å inneholde 18 mill. m3 sand og grus. På fastlandet innafor Vardø by er det 6 forekomster som inneholder 6 mill. m3 sand og grus.
I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU.
Resultatene etter bearbeiding av feltmaterialet fra 1985 er presentert. Bariuminnhldet er målt på nedmalte bergartsprøver med bærbar XRF-analysator for bedreå kunne definere interessante områder for baryttmineraliseringer. Kjemiske analyser av bergarter og undersøkelser ved bruk av mikroskop og mikrosonde er også foretatt. Den kjemiske sammensetningen av sedimentene i Barentshavregionener diskutert.
Det geologiske miljøet med blymineraliseringer ved Geitvann ble ut i fra modellbetraktninger antatt å kunne være gunstig for dannelsen av barytt. Tidligere innsamlete jordprøver er derfor reanalysert og total mengde barium er bestemt. Jordprøver med de høyeste barium-verdiene finnes mellom og rundt blyskjerpene, men ingen sterkt forhøyde Ba-verdier er registrert. Barytt er ikke påvist i meta-arkoser fra Geitvann.
Prøver av bekkesedimenter fra 140 lokaliteter ble samlet inn 1985. Fraksjonen <0.18mm ble løst med salpeterstyre og analysert med ICP. Konsen- trasjonene av Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn og Zr er kartframstilt i målestokk 1:1 million. Prøver av fraksjonen <0.60 >0.18mm ble slått sammen til 48 prøver og separert med tunge væsker sp.v. 2.96 g/cm3; tungfraksjonen analysert med røntgenfluorescens.
Geology of the Hemnefjord-Orkanger area, south-central Norway.Robert D.
Kartbladnr. og -navn (M 1:50.000) forts.: I alt 42 kartblad Rapporten presenterer eit magnetisk residualfeltkart i farger over Finnmarksvidda i målestokk 1:250.000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter. Det er basert på målinger av det magnetiske feltet frå fly i 1960-åra og frå helikopter i åra 1979 til 1985. Alle måleoppdraga er nivåjusterte til eit felles (DGRF) nivå.

Pages