27 results
Bergartene i Bæivasgied'di området blir beskrevet. Stratigrafien og de tektoniske forhold diskuteres. De granodiorittiske til kvartsdiorittiske gneisene i feltets vestlige del er underlaget for arkoser og kvartssandsteiner som ble avsatt i prekambrisk tid (Arkeikum?). Sandsteinene ble metamorfosert, men de inneholder lokalt fortsatt enkelte primære strukturer.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Miron. Grunnvannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hovedvassdraget domineres av siltsedimenter under en toppsone av sand på et fåtalls meter.
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Området grenser i nord mot det området som ifjor ble dekket av tilsvarende målinger(NGU- rapport nr. 1783). Det ble i år, som siste år, utført kombinert geofysikk bestående av: magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 385 km2, og det ble fløyet ca. 1 900 km profil.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske mål- inger over et ca. 470 km2 stort område, i rapporten kalt Karasjok Syd. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 700 fot og 250 meter, og tilsammen ble det fløyet 1 900 profilkilometer.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Mieron. Grunn- vannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hoved- vassdraget domineres av siltsedimenter under en tappsone av sand på et fåtalls meter.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget for tettstedet Kautokeino. Mulighetene virker gode på Saraholmen, hvor det er plassert to stk. 4" rørbrønner for prøvepumping og produksjon.
Rapporten omhandler hydrogeologiske forhold i forbindelse med fastsettelsen av beskyttelsessoner for grunnvannanlegget på Englandsskogen, Raipas.
Rapporten er et sammendrag fra Michael Krauses rapporter og doktorgrad fra Mainz 1981: "Eine Schwermetallprospektion im alten Porsa Neverfjord-Grubenzirk von Nord-Norwegen". Krause har nylig påvist svake uran-mineraliseringer i forbindelse med kjente gangforekomster av kobbersulfider i Porsafeltet. Med bakgrunn i disse undersøkelsene har han benyttet geokjemiske prospekteringsmetoder i bekkesedimenter og bekkevann for om mulig å påvise nye mineraliseringer.
Som et ledd i vurdering av alternativt utstyr for dekning av NGUs behov for løsmasseboring ble Borro's borrbandvagn (Polhydrill) testet i grove breelvavsetninger sommeren og høsten 1980 (Jordfallet/Alta og Landfall/Verdal). Riggen som ble benyttet hadde forut for begge testperiodene vært gjennom en modifisering/ombygging, og det oppsto derfor endel innkjøringsproblemer, spesielt med det hydrauliske anlegget.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd og øst for Polmak i Tana kommune i Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske, VLF- og radiometriske målinger over et 600 km2 stort område, i rapporten kalt Polmak. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
I 1979 ble det utført tilsvarende målinger over et område syd for Geitvann blyforekomst. Det fremkom ved disse målingene IP-anomalier i tre atskilte områder langs en mineralisert kalksone som er knyttet til en antiklinal. De geofysiske målingene ga grunn til å anta at antiklinalen var foldet langs aksen, og årets målinger skulle klargjøre om antiklinalen var foldet opp igjen i NV eller SØ.
Omfatter vannforsyning til en del husstander på Sokkisletta, og to husstander ved Siccajavre.
Radiometrisk oppfølging av geokjemiske uran-anomalier på kartbladet Cåkkaras'sa 1934 I ga negativt resultat for samtlige anomali-steder. Anomaliene antas å skrive seg utelukkende fra uran oppkonsentrert i humus. Videre uranprospektering i området anbefales ikke. De geologiske areidene ga verdifulle informasjoner om den geologiske oppbygningen av de kaledonske skyvedekkene i Finnmark.
Borebrønner i fjell vil trolig kunne gi et betydelig bidrag til Ingøys vann- forsyning uner forutsetning av at det utføres en serie boringer. Det er sann- synlig at en likevel må bruke borebrønner i kombinasjon med andre grunnvanns- kilder. 3 prøveboringer for å klargjøre forholdene anbefales.
Fire områder med bekkesedimentanomalier, hovedsakelig for Cu, innenfor Alta-Kvænangenvinduet er undersøkt. Kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnstein og dolomitter, men ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist. Årsakene til anomaliene er antatt å være blokkmark med kraftig forvitring, og i et tilfelle utfelling i basisk karbonatrikt miljø.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Rapporten omfatter plassering av nye rørbrønner i forbindelse med utbygg- ingen av grunnvannsanlegget på Raipas. Anlegget forsyner vesentlig Alta tett- sted.
Beskrivelse i NGU Skrifter nr. 61