18 results
Sommeren 1975 ble det utført rekognoserende undersøkelser av Porsanger- dolomitten for å finne frem til partier som kunne ha industriell utnyt- telse. Kjemiske analyser av overflateprøver fra området Børselvnes - Hestnes ga oppløftende resultater, og våren 1976 ble det foretatt diamant- boringer og supplerende overflateprøvetaking på Børselvnes og nordøstenden av Reinøy.
Av de tre forekomstene som er undersøkt, har både Kaka og Skibsfjord for uren kvartsitt og små tonnasjer til at de kan ha noen økonomisk betydning. Krikthøyden har analyseverdier som gjør den anvendelig til en rekke spesialformål, f.eks.: elektro-metallurgiske, optisk glass, SiC osv. Imidlertid er det for små tonnasjer til at den kan la seg utnytte økonomisk.
Denne rapporten gir en foreløpig redegjørelse over de sand og grusundersøkelser som er gjort i området Stabursnes - Stabursdalen. - Utført er kvartærgeologisk undersøkelse, sand og grusbefaring og seismiske undersøkelser. - Området deles i breelvavsetning ved Stabursdalen og elveavsetning Stabursneset. Begge områdene består av betydelig mengde sand og grus av varierende kvalitet. Det beste området til betong-vegformål ligger i Stabbursdalen.
Forundersøkelser for felles vannverk med uttak av ca. 3 200 l/min. Anbefalt vertikal rørbrønn nær pkt. 3 ( 5883 77603 ).
Etter henvendelse fra ordføreren i Tana kommune ble det foretatt en kort befaring av eiendommen Fryden, Boftsa, hvor det hadde foregått store utrasninger det siste året. Det var fare for at videre utrasninger ville ta med seg våningshuset på gården. Utrasningene skjer langs en bekk, spesielt i flomperiodene.
Ut fra de foreliggende opplysninger om geologien i Porsanger kommune, er det gitt en vurdering av de geologiske ressurser i området. Opplysningene er hentet fra tidligere NGU-rapporter og hos personer som har arbeidet i denne delen av Finnmark. Ut fra disse opplysningene er det utarbeidet kart som viser de geologiske ressurser i kommunen, og rapporten inneholder kommentarer til de geologiske ressurser av økonomisk betydning.
Formålet med undersøkelsen var først og fremst å undersøke mulighetene for å finne finmasser (filler) til Tana sementstøperis betongvareproduksjon. Dernest skulle det undersøkes om det var mulig å flytte det planlagte jordbruksareal innover (vestover) på terrassen slik at det ikke skulle oppstå fare for konflikt mellom Tana sementstøperis uttak av masser og jordbruksinteressene.
Våren 1976 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norcem A/S og NGU's Nord-Norge-prosjekt. Avtalen omfattet oppboring og detaljkartlegging av et begrenset område av Porsangerdolomitten ute ved Børselv. Diamantborkjerne- materialet er analysert ved IFA, Kjeller. Totalt ble det diamantboret ca. 1460m fordelt på 25 hull. Den oppborete tonnasje er beregnet til ca. 70 mill. tonn totalt. Dolomitten er middels- til finkornet og blek blågrå av farge.
Utbyggingsavdelingen i Finnmark ønsket å få undersøkt og vurdert enkelte sand- og grusforekomster i Finnmark til betongformål. I Mannskarvika, Nordkapp kommune, er en løsmasseforekomst vurdert til å være lite egnet til betongformål. Ved Musvassbakken i Lakselv er en elveslette ved sementvarefabrikken undersøkt og vurdert til å være godt egnet til betong av vanlig kvalitet. Mengden er imidlertid begrenset til ca. 40 000 m3 innenfor det konsesjonsgitte området.
Etter oppdrag fra NGU ved statsgeolog H.Barkey og statsgeolog B.A.Follestad ble undertegnede i juli 1976 engasjert som prosjektmedarbeider i forbindelse med kartlegging og klassifisering av vegetasjonen innen for et normalområde i Alta og et naturlig forgiftningsfelt i Karasjok.
Dividalsgruppen mellom Bidjovagge og Porsanger, og to profiler gjennom Borrasgruppen i Kvænangen-vinduet ved Alta er undersøkt med hensyn til sedimentologi, lithostratigrafi, radiologisk aktivitet og eventuelle mineraliseringer av Pb, Zn og Cu. Sedimentene som er avsatt på overgangen mellom senprekambrium og kambrium, består vesentlig av vekslende tidevannsavsetninger og submarine sedimenter. Nederst i Dividalsgruppen er det vanligvis utviklet et basalkonglomerat over forvitret grunnfjell.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark, Vegvesenet i Finnmark og diverse kommuner foretok NGU/Nord-Norgeprosjektet befaringer av en rekke løsmasseforekomster. Ved Roagojavre, ved Masi, ligger det en sand- og grusforekomst som er brukbar som tilslag til betong av vanlig kvalitet. På Norkinnhalvøya, ble det langs riksvei 888 Kjøllefjord - Gamvik og langs ny trase Mehamnelv Bru - Hopseidet gjort befaringer av eventuelle løsmasseforekomster.
Beskrivelse på kartet