9 results
Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført.
Under stikningsarbeidet ved Mielgasjavrre i forbindelse med de geofysiske undersøkelser i 1961 i området Agjetjokka - Goaskenjavrre, jfr. GM Rapport nr. 314 B, ble det funnet kobberkisholdige blokker. Etter at stikningsarbeidet var ferdig, ble det utført en detaljert blokkleting i området. I alt ble det gjort 268 registreringer av mineraliserte blokker eller blokkgrupper. De geologiske forhold ved Mielgasjavrre er vanskelig å kartlegge da det nesten ikke finnes blotninger av fast fjell.
Målingene i 1959 (GM Rapport 244 A) ble i partiet ved Cuovzajavrit hindret av åpent vann. Ved foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta supplerende målinger på islagte elver og vann. Det lyktes å kartlegge de dedende soner i det nevnte område mer fullstendig. Sommeren 1962 ble det foretatt diamant- boringer på de anviste soner. Resultatene av disse boringene er omtalt i GM Rapport 374 A.
Boringene var et ledd i NGU's malmletingsprogram for Kautokeinotraktene sesongen 1961. Det ble boret i alt 14 hull med samlet lengde 989,70 meter (906,75 meter i fjell og 82,95 i jord). Hullenes plassering er referert til koordinatnettet for geofysiske målinger. f
Boringene var et ledd i malmundersøkelsene. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 393,50 meter.
I 1961 var det funnet kismineraliserte løsblokker i Ucca - Vuovdas (GM Rapport 314 A). Formålet med målingene var å lokalisere de soner i fast fjell som blokkene var kommet fra. Det ble utført slingrammålinger og magnetiske målinger. Ved slingrammålingene ble det påvist flere tildels sterkt ledende soner som strekker seg ca. 2000 meter nordover fra Cabardasjåkka.
Boringene var et ledd i malmundersøkelsene i Bidjovagge. Det ble boret 23 hull i gruva med samlet lengde 1.598,90 meter. Dessuten ble det boret 4 korte hull mot heng på tilsammen 31,80 meter. I dagen ble det boret 4 hull med samlet lengde 754,10 meter.
Som forsøk på å klarlegge kilden til de kobberkisførende blokker som ble funnet i Gæssemaras i 1959 ble det foruten geologiske undersøkelser utført magnetiske målinger samt diamantboringer. De magnetiske målinger ble innledet høsten 1960 og fortsatt på is- og snøføre våren 1961. Det ble boret 4 hull på tilsammen 293 meter. Tidligere har det vært utført en rekke undersøkelser i området av forskjellig art. Foreliggende rapport inneholder en liste over disse arbeidene.
Først nevnte felt ligger på østsiden av Stourajavrre og bergartene hører til Caskias-grønnsteinsgruppen. Formålet med undersøkelsene var å følge opp tidligere kjente kobbermineraliseringer og forsøke å kartlegge disse noe nøyere. Det andre feltet ligger mellom Sodnajavrre og riksveien Alta - Kautokeino. Foranledningen til undersøkelsene i dette området var at det ved blokkleting og geokjemisk prospektering i 1962 var funnet kismineraliseringer.