20 results

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Noregs geologiske undersøking (NGU) er i gang med å utarbeide nye kart over sjøområda på Søre Sunnmøre. Kartgrunnlaget frå Kartverket har svært høg oppløysing og viser detaljar på sjøbotnen som ingen har sett før.
Delelinjeavtalen med Russland åpnet opp nye havområder for geologisk kartlegging. De nye resultatene fra Barentshavet presenteres i MAREANO-programmets oppdaterte bok om havbunnen i Norge.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

De forurensede massene som ligger tildekket av sand ved Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en undersøkelse av seks sedimentkjerner som er tatt i det omstridte deponiet i Oslofjorden.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på kart. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Ti år med havbunnskartlegging.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.