37 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Skyskraperen Millennium Tower i San Fransisco er i ferd med å synke. NGU har vært med på å påvise fenomenet, ved bruk av radardata fra Sentinel-1-satellittene.
Tinnsjøen i Telemark er en av Norges dypeste innsjøer, og har en spesiell plass i norsk krigshistorie. Nå har NGU kartlagt bunnen på hele det langstrakte vatnet, for å få en bedre oversikt over skredfaren i området.
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Ullensvang i Hardanger er kjent som en frukt-kommune. Men under de bugnende frukttrærne ligger viktige historiske spor av skred som har gått. I vår har NGU kartlagt kvartærgeologien i skredområder rundt Sørfjorden. Her kan du se bildene fra lufta.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

Skredforskar Thierry Oppikofer er heidra med pris for årets publikasjon ved Noregs geologiske undersøking.
Interessen for å jobbe med skred og naturkatastrofer øker enormt. Fredag 21. oktober møtes 100 unge geologer og geologistudenter til den aller første «Geofaredagen» ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.
- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.
Skredhistorien i Trondheim må utvides kraftig. Ved hjelp av ny og moderne laserteknologi har forskere avdekket flere hundre nye skredkanter i kommunen.
NGUs fare- og risikoklassifisering av fjellpartiet Gammanjunni 3 i Troms, førte i høst til at det ble satt i gang kontinuerlig overvåking av fjellsiden. Nå kommer rapporten som viser hvordan geologene kunne definere fjellpartiet som et risiko-objekt.
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) presenterer en ny oversikt over ustabile fjellparti i Norge, der fare og risiko er klassifisert. Kartleggingen er gjennomført av NGUs skredeksperter.
En grundig gjennomgang av geologien på Byneset i Trondheim, har gitt ny og viktig informasjon. Blant annet er det kartlagt over 100 skredgroper.
Norge har god kontroll på sine farlige fjell. Godt å vite når katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet.
En ny tverrfaglig forsknings- og utviklingsavtale sikrer at Norge blir bedre kartlagt og overvåket fra verdensrommet. Satellitter i bane rundt Jorda avslører det som kan være farlige bevegelser i bakken over hele landet.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
NRKs sommertog rullet lørdag fra Dombås til Åndalsnes. Med på toget var NGUs geologer Kari Sletten og Anders Romundset.
Med bratte fjell på alle kanter, er det mye skredaktivitet i Sykkylven. NGUs ferske skredfarevurdering av kommunen, viser likevel at innbyggerne stort sett bor trygt.
Det vitenskapelige tidsskriftet Geomorphology har utgitt en spesialutgave med artikler fra «The 3rd Conference on Slope Tectonics».
The first Norwegian permafrost database is now online. With a simple click you can check the state of the permafrost in Svalbard and parts of Norway at any time.
Skredeksperter skal i høst på nytt øke vanntilførselen inn i det ustabile fjellpartiet Veslemannen i Møre og Romsdal. Målet er å få 150.000 kubikkmeter masse til å rase.
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
25 nye fjellparti er risikoklassifisert og registrert i fjellskreddatabasane til NGU og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ingen av dei har behov for kontinuerleg overvaking.
Store delar av Veslemannen i det ustabile fjellpartiet Mannen i Romsdalen har no rasa ut. Mannen har vore råka av skred mange gonger gjennom historia.