292 results
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.
Nordland er et område med mye bevegelse i jordskropa.
Bekkesedimenter inkluderer alt materiale består av stein, grus, og finstoff av mineralkorn, samt planterester og Fe-Mn oksider (oxidater). Prøvene blir tradisjonelt samlet inn midt i bekken og våtsiktet på stedet til fraksjonen(<180 µm).
Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive karbonatholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsaklig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.
Terrestrisk (bakkebasert) laserskanning er en fjernmålingsteknikk som gir tredimensjonale høyoppløselige topografiske data.
En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft.
NGU har gjennomført ny kartlegging i Barentshavet som oppfølging av de vellykkede land-sokkel-prosjektene lengre sør.
Steinsprang og steinskred er en eller flere enkelt blokker som løsner fra en bratt fjellvegg. Steinsprang er definert til å ha et relativt lite volum og skjer hyppigere enn steinskred, som består av betydelig større volum og er sjeldnere hendelse.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Noen av verdens største malm- og mineralforekomster ligger i arktiske strøk, og det pågår omfattende letevirksomhet innen dette området.
Strukturer i bergmassene er svært viktig for å vurdere den totale stabiliteten av fjellet.
Nasafjell regnes for å være et av Norges største og viktigste gangkvartsfelter. Feltet har en samlet overflate på 100-125 dekar. Dette tilsvarer 3 millioner tonn pr 10 m dybde, noe som er 10 ganger større andre kjente gangkvartsforekomster i Norge.
Prosjektet "ROS-analyse for fjellskred i Troms" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms fylke.
Jordas klima endrer seg naturlig som resultat av kombinasjonen av krefter som virker utenfra, hovedsakelig solen, og de som råder på jordoverflaten, det vil si i atmosfæren og havet og på land.
I Rogaland startet skredkartleggingen i 2014. Med Preikestolen har fylket en av de mest kjente ustabile fjellpartier i Norge, og denne tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år.
Sandstein er forsteinet sand. I Europa er sandstein en meget vanlig og anvendelig naturstein. I Norge har vi noen forekomster.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Økt urbanisering er en trussel for tilpasning og bærekraftig utvikling av byer. European Cooperation in Science and Technology (COST) drifter blant annet Sub-Urban, et europeisk nettverk for å bedre forstå og bruke undergrunnen i byene våre.
Kart over gravbarhet er basert på kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) og bunnsedimenter (dannelse). Kartet forteller hvor enkelt det er å grave i havbunnen.
Dateringsmetoden argon-argon (40Ar/39Ar) benyttes til å aldersbestemme mineraler som inneholder kalium (K) i mineralstrukturen. Naturlig 40K er radioaktivt (ustabilt) og brytes ned til 40Ca og 40Ar med en halveringstid på ca. 1.25 milliarder år.
Dateringsmetoden kalium-argon (K - Ar) er innført nylig ved NGU og utfyller NGUs fasiliteter for aldersbestemmelse av bergarter.
Norsk kvarts går i hovedsak til metallurgisk industri, men kvarts og kvartsprodukter brukes til langt mer enn metallfremstilling og inngår i en rekke produkter vi daglig omgir oss med som bearbeidete matvarer, bildekk, maling, glass og keramikk for å
Løsmassene som ligger over berggrunnen er en av våre aller viktigste, ikke-fornybare naturressurser.
Et ekstensometer brukes for å måle åpningen av sprekker i ustabile fjellparti ved å måle avstanden mellom faste målebolter installert på begge sider av sprekkene.
Naturtyper og biotoper kartlegges i flere prosjekter. Dette er datasett som benyttes av forvaltningen og andre, blant annet i arealplanlegging.
"Basement fracturing and weathering on- and offshore Norway - Genesis, age, and landscape development" (BASE).
Enkelte ganger ønsker forskerne å studere bestemte mineraler i en bergart eller et sediment. Om man skal datere en bergart med uran/ bly-, argon/argon eller kalium/argon-metoden må man f.eks finne mineraler med hhv uran eller kalium.
Ved hjelp av varmestrømmålinger bestemmer man temperaturen i jordskorpa og litosfæren.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Før mineralressurser kan utvinnes må de undersøkes ved hjelp av geologisk kartlegging og andre metoder, som f.eks. kjemiske analyser, kjerneboring og geofysiske målinger.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Sogn og Fjordane" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Sogn og Fjordane fylke.
Trondhjemitt er en hvit, granittliknende bergart som geologisk klassifiserer som tonalitt. Tronhjemitt inneholder mer enn 20% kvarts, men skiller seg fra granitt ved at den har vesentlig kun en feltspattype (plagioklas).
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Utløpsområdet omfatter arealet som kan nås av en mulig skredhendelse. Skredets rekkevidde og utbredelse beregnes ved hjelp av ulike modelleringsverktøy for de forskjellige skredtypene.
NGU har egen vannprøvetaker for borehull. Den kan tilkobles vinsjene som brukes til de øvrige sondene.

Pages