54 results

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Tjenesten viser registrerte forekomster av metaller. Tjenesten er tilgjengelig i applikasjonen sammen med NatursteinWMS2, IndustrimineralerWMS2 og BergrettigheterWMS. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. Du kan gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Tjenesten viser registrerte forekomster av naturstein inndelt i gruppe og undertype, samt natursteinsområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?

Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler, fjellhaller mv. Kartet er fremstilt ved å samtolke magnetiske data målt fra fly- og helikopter med digital topografi. Der begge disse datasettene viser lave verdier, kan det være dypforvitrede soner som skaper problemer ved tunneldriving. Ved flere tunnelprosjekter med til dels store drivingsproblemer, har en i ettertid kunnet påvise disse sonene ved bruk av aktsomhetskartet.

NGUs forskere har siden sommeren 2011 presentert nye datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Kartleggingen, både geofysisk, geokjemisk og geologisk, fortsetter gjennom 2014. Ferdig behandlede data blir offentliggjort så snart de er klare. Geofysikken er gjort med hjelp av målinger utført fra fly og helikopter. Inntil videre foreligger disse i utlistet form

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av bunnprøver, vanndyp, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike kornstørrelsesfraksjoner i sedimentet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:750 000 - 1:5 000 000.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november

Datasettet gir en oversikt over landets grunnvannsbrønner og -kilder samt grunnvannskvalitet. Det er primært brønnborefirmaene som leverer rapporter om brønner, og dataene registreres etter en bestemt mal i henhold til forskrift. De innrapporterte brønndataene blir kvalitetssikret av NGU. 

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:100 000 - 1:500 000.

Her finner du WMS-adressen for GeoTreat. Selve applikasjonen er en internasjonal portal for å finne geologiske severdigheter. Dekker i dag Sverige, Norge, Danmark, Finland og Australia. Ambisjonen er å få med flere land. Med GeoTreat kan du studere geologiske severdigheter via smart-telefon, hjemme eller på et sted ute i naturen.

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er eier av datasettet. Dataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)" §7. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelses (UND)- og utvinningsretter (UTV). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; datasettet har overlappende flater, men de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet. Første prioritet gjelder basert på mottatt dato, beskrevet i attributtet InnsendtDato. Mer informasjon fås ved henvendelse til DMF.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. Opplysning om bergartenes alder (geokronologi) finnes i en egen database som er tilgjengelig under Kartinnsyn. Lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler, naturstein og gruss og pukk finnes i databaser som også er tilgjengelig under Kartinnsyn . Databasen GENINO, som gir informasjon og beskrivelse av geologiske enheter i Norge, er søkbar i feltet nedenfor.

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Pages